375 Views

Vil gjøre matbransjen bærekraftig

Hedda Landa (22) pakket kofferten i Sandnes og flyttet til Trondheim for to år siden for å studere matvitenskap ved NTNU. I magen hadde hun også en drøm om å gjøre verden litt grønnere. Kristoffer Johansen (23) har alltid ønsket å redde verden. Nå er han antageligvis Norges yngste fabrikksjef på Helgelandskysten, og tror han er på rett vei.

September 22, 2020
Kristoffer i aksjon på laboratoriet.
Kristoffer i aksjon på laboratoriet.
Skrevet av:

SUNNIVA VIKAN

Hedda fullførte førstegangstjenesten sin på Ørlandet før hun begynte å studere ved NTNU i Trondheim.

– Da jeg skulle velge hva jeg skulle studere, var det klart at jeg ville at det skulle involvere bærekraft. Dette er noe jeg og mange andre mener burde prioriteres i samfunnet. Den beste måten å bidra, etter min oppfatning, er å ta en utdannelse som gir mer kunnskap for å kunne gjøre hvert yrke mer bærekraftig.

Hedda har ikke bestemt seg hva hun vil gjøre etter at hun blir ferdig på studiet. Mulighetene er mange, men en innovativ bedrift eller forskning som har fokus på bærekraftige fremskritt, frister.

–Da jeg var liten og folk spurte hva jeg ville bli, kunne jeg spøkefullt si at jeg ville redde verden, sier Kristoffer Johansen.
–Da jeg var liten og folk spurte hva jeg ville bli, kunne jeg spøkefullt si at jeg ville redde verden, sier Kristoffer Johansen.

Bak kulissene i matbransjen

– Mat er noe som er essensielt i alle menneskers liv. På tross av dette ser man gjerne at hos allmennheten er det lite kunnskap om hva som skjer «bak kulissene». Et eksempel kan være problematikken om matsvinn. Med en utdannelse innenfor matvitenskap på NTNU får man den kunnskapen som man trenger for å finne nye, bærekraftige løsninger i mange ulike situasjoner innenfor matindustrien.

Norges yngste fabrikksjef?

Kristoffer Johansen har akkurat fullført bachelorgraden sin. Han vurderte å ta den toårige mastergraden, men når 23-åringen fikk muligheten til å begynne som fabrikksjef i sjømatbedriften Pristine AS, kunne han ikke si nei.

–Da jeg var liten og folk spurte hva jeg ville bli, kunne jeg spøkefullt si at jeg ville redde verden. Selv om jeg kanskje ikke føler at jeg har reddet verden ennå, hadde jeg nok det i bakhodet da jeg valgte et teknologisk fagfelt, sier Kristoffer Johansen.

Selskapet han nå jobber for produserer og foredler sjømat med lokale råvarer fra Helgelandskysten i Nordland. Ved å bruke nitrogen til å fryse maten sørger det nyoppstartede selskapet, som bare er ett år gammelt, for at kongesegler foredles på en best mulig måte før det når leverandørene rundt omkring i verden.

Kan sette bærekraft på agendaen

– Mye av den eksisterende teknologien ble ikke laget med bærekraft i tankene, og det er et behov for at fremtidens matteknologer rydder opp litt. En av de største utfordringene i verden fremover vil være matmangel på grunn av både økende befolkningsvekst og klimaendringer. Personer med utdanningen innenfor matvitenskap, teknologi og bærekraft vil bli utrolig viktige i denne kampen, og det føler jeg at NTNU tar på alvor, sier Johansen som kan nyte utsikten av Dønnamannen og De syv søstre fra kontoret. Kristoffer er opptatt av å få bedrifter til å slutte å tenke på bærekraft bare som et markedsføringstriks.

– Jeg mener at bærekraft ikke bare handler om klima og miljø, men at man også er avhengig av et godt forhold til forbrukere for å opprettholde en bærekraftig industri. Hvis vi ikke klarer å levere produkter av høyeste kvalitet mister vi omdømmet vi har i dag, hvor det norske flagget på et produkt er synonymt med kvalitet. Dette er det altfor lite fokus på, men heldigvis etter tre år på bachelorstudiet på NTNU så er man i stand til å gjenkjenne kvalitet og forstå viktigheten av god kvalitet, sier han engasjert.

Hedda Sofivar Institutt tillitsvalgte på Institutt for bioteknologi og matvitenskap. e Landa med teamet sitt, Gabriel Roland og Eva Malene Stirø, som alle
Hedda Sofivar Institutt tillitsvalgte på Institutt for bioteknologi og matvitenskap. e Landa med teamet sitt, Gabriel Roland og Eva Malene Stirø, som alle

Nytt navn gir klarhet

Både Hedda og Kristoffer er enige i at utdanningen er for lite kjent.

– Det er det ikke så mange som vet hva matvitenskap er, og heller ikke hva du kan gjøre for fremtiden til matindustrien som matteknolog! Endring av studienavnet til «Matvitenskap, teknologi og bærekraft», vil klargjøre hvilken rolle du kan ha i fremtidens matindustri som matviter i Norge, og internasjonalt, sier Hedda.

Kristoffer poengterer at studiet er allsidig og at kvalitetskontroll, som er et av elementene i studiet, er avgjørende for matbransjen i Norge.

Landskapsbilder fra nærområdet der Kristoffer Johansen jobber.
Landskapsbilder fra nærområdet der Kristoffer Johansen jobber.

– Nå som jeg jobber i sjømatnæringen møter jeg folk med denne bakgrunnen overalt og i alle typer stillinger. Studiet er veldig allsidig og man kan brukes til alt innen næringsmiddelproduksjon. Norge kan ikke konkurrere på pris, og det er derfor avgjørende at vi er best på kvalitet. Kvalitetsledelse vil være avgjørende for at industrien skal være bærekraftig i tiden fremover.

Utdanning med mange muligheter

Kjetil Rasmussen, leder på Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU, kunne ikke si seg mer enig med Hedda og Kristoffer.

– Dette er en viktig utdanning hvor næringen skriker etter kandidater. Samtidig er det stort behov for kandidater som går videre på master- og phd-løp for å heve kompetansen generelt, for å utvikle nye bærekraftige løsninger på verdens matbehov. Ved NTNU har vi spesielt fokus på mat fra havet. Her er det utrolig mange interessante områder med behov for utvikling av nye bærekraftige løsninger – alt fra fôr-råstoff til ferdig foredlet og emballert produkt, sier han og ønsker studenter fra hele landet velkommen til Trondheim.