2433 Views

Livet som havbruksingeniør-student

Ingrid Natvik Rong (20) har allerede testet sin rolle som fremtidig havbruksingeniør i arbeidslivet, selv om hun langt fra er ferdigutdannet.

Januar 24, 2023
Fin fi sk: Havbruksnæringen har ropt etter en utdanningsprofi l som kan ta rollen som bindeledd mellom sivilingeniørens idé og marinbiologens krav. Foto: Kim Ramberghaug
Skrevet av:

Ingrid Natvik Rong og Sunniva Kwapeng

Havbruksnæringen er svært dynamisk og innovasjonsrik. I de siste årene har man sett havbruksteknologien utvikle seg eksponentielt. Regjeringen har satt seg store, hårete mål og har ønsket seg en dobling av produksjonen innen 2030 og en femdobling innen 2050.

Den kraftige veksten innenfor næringen gjør at insentivene for unge til å velge en havbruksrelatert utdanning har bedret seg betydelig. Studietilbudet har også vokst. Ett av de nyeste studietilbudene innenfor høyere utdanning finner man hos NTNU i Trondheim; Bachelorprogrammet Ingeniør, havbruk (BIHAV).

Ingrid Natvik Rong (20) fra Bergen er en av de første studentene ved ingeniørstudiet. Hun startet høsten 2021 og blir ferdig utdannet våren 2024. Her er hennes historie.

Ingrid ingeniør: Ingrid Natvik Rong fra Bergen snudde veivalget i siste sekund og studerer nå til å bli ingeniør, havbruk (BIHAV). Foto: Olav Andreas Natvik Rong

Tok en u-sving i studievalget

– Jeg startet studiet rett etter jeg var ferdig på Amalie Skram videregående skole hvor jeg tok fordypning i realfag. Da jeg skulle søke høyere utdanning var jeg lenge helt overbevist om at det var et annet studie jeg ville gå på. Men så oppdaget jeg at det fantes et studieprogram som appellerte enda mer til meg, nemlig Ingeniør, havbruk (BIHAV). Etter mye om og, men bestemte jeg meg for å omprioritere søknadslisten og endte derfor opp med å starte på BIHAV.

Lab og teori

I løpet av førsteåret har vi hatt ett emne som særlig spisser seg inn mot havbruk og fisk, med navn «Laksens biologi i oppdrett og interaksjon med havmiljøet». Jeg har interessert meg for fisk helt siden jeg var liten og trodde jeg hadde en god del kunnskap, men der tok jeg feil. I dette emnet har vi lært utrolig mye mer enn det folk flest vet om oppdrett og kom pleksiteten ved dette. Ikke bare har vi hatt gjesteforelesere fra aktører i næringen, men vi har også fått prøve oss frem på lab. Vi startet året med mottak av øyerogn som vi har hatt ansvar for å røkte frem til de ble parr og henholdsvis smolt. Dette ga et innblikk i alle de biologiske faktorene som må ta sted for at en generasjon med rogn lykkes og blir smoltifisert. Underveis i emnet hadde vi også laboratoriums øving i disseksjon av fullvoksen laks og avslutningsvis gjennomførte vi sjøvannstest på parr og smolt.

Godt miljø: Fra kontoret til Ovum AS hvor studentene hadde arbeidsplass. Foto: Håvard Blålid Refvik.

Jobbskygging

Parallelt med å ha lært betydelig mye mer om oppdrett og fi skebiologi på skolen har linjeforeningen ved BIHAV: Ægir linjeforening, sin bedriftskomité arrangert bedriftspresentasjoner med en rekke bedrifter. Vi har også vært heldig å bli invitert på bedriftspresentasjon i regi av bedriftskontsakten til studieprogrammet i marin teknikk, én av disse var Hauge Aqua AS. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg heldig å bli utnevnt som én av representantene fra klassen til å delta på Talentsenter i Realfag ved VilVite Bergen vitensenter. Her fikk jeg bruke hodet på måter jeg aldri hadde gjort før, og ta stilling til langt mer komplekse problemstillinger enn det grunnskolen legger til rette for. I tillegg til å skygge en forsker over en lengre periode fikk vi allerede her en presentasjon av det som senere skulle bli problemstillingen i sommerjobben min.

Cato Lyngøy fra Hauge Aqua AS holdt nemlig foredrag for oss på talentsenteret om sitt revolusjonerende oppdrettskonsept: Egget ®. Dette fascinerte meg, fanget min interesse og har vært en av driverne for valget mitt av studieretning. Når jeg etter hvert fikk et nytt møte med Hauge Aqua AS ved Åsmund Hellesøy og Halvor Larsson Aga på bedriftspresentasjon ved Institutt for marin teknikk i vår var det ingen tvil om at det var hvor jeg skulle søke sommerjobb.

Gullegget: Et innovativt oppdrettskonsept i regi av Cato Lyngøy fra Hauge Aqua AS. Foto: Håvard Blålid Refvik.

Enormt læringsutbytte

Heldig som jeg var, ble jeg en av fire håndplukkede «summer intern’s» i Hauge Aqua AS (& Ovum AS). Her ble oppgaven vår en forstudie til fullskalaegget som rommer 20.000 kubikk og veier 1000 tonn. Gjennom jobben min her fikk jeg brukt mye av det vi lærte i «Laksens biologi i oppdrett og interaksjon med havmiljøet». Dette resulterte i at jeg fikk ansvar for å ta hensyn til de biologiske faktorene i møte med det tekniske. En av oppgavene mine ble da å velge ut systemer som forhindrer negativ påvirkning på miljøet fra fôrflåten vi arbeidet med å utvikle. Dette var selve drømmejobben for meg som akkurat hadde fullført førsteåret på havbruksingeniør, og læringsutbyttet var utrolig stort. Konseptet Egget ® er innovativt og krever at de tekniske innretningene både tar hensyn til og ivaretar fiskens behov. Dette var altså midt i blinken for en fremtidig havbruksingeniør da vår hovedoppgave vil være å nettopp føre teknologien og biologien sammen. Prosjektet krevde kunnskap fra flere fagfelt, og sammen med to studenter ved Havteknologi (UiB) og én student fra Marin teknikk (NTNU), ferdigstilte vi en oversikt over behov for kapasiteter og dimensjoner for en støtteflåte til fullskalaegget.

Ansvar: BIHAV fokuserer på det viktige samspillet mellom biologi og teknologi. Foto: Kim Ramberghaug

På riktig hylle Som

Hauge Aqua AS selv har kommentert på LinkedIn, er Egget ® et lukket system som tilrettelegger for oppsamling av råstoff , slam og rester av råstoff som vil samle seg i bunn. Vi så også på hvordan dette kan utnyttes i andre verdikjeder og dermed minimere utslippene fra opp

drettsvirksomheten. Dette var altså en unik erfaring for meg hvor jeg samtidig fikk testet om kompetansen til den fremtidige havbruksingeniøren møter kompetansebehovet i våre fremtidige arbeids-oppgaver. Med forbehold om at jeg enda har mye igjen å lære, føler jeg at jeg allerede har fått mye nyttig kunnskap. Med to år til med utdanning tror jeg at man vil ha mye å bidra med i arbeidslivet og samfunnet når man er ferdigutdannet!

Havbruk: En havbruksingeniør innehar en faglig allsidighet og bredde og kan bidra til at havbruksnæringen stadig utvikles i riktig retning. Foto: Kim Ramberghaug

Fersk, men med nyttig erfaring

Som et såpass nytt studieprogram vil det nok enda gjøres utskiftninger og forbedringer i fagplanen, men slik studiet er sammensatt per dags dato tilegner vi oss utrolig mye nyttig kunnskap. I stillinger som denne – og liknende ser vi hvor viktig det er å kunne gjøre beregninger på tekniske installasjoner og forstå ingeniørvitenskapen samtidig som at vi skjønner hvilke biologiske premisser vi har å ta hensyn til. Dette er det altså havbruksingeniøren skal bidra til å drive oppdrettsnæringen fremover med, og her tror jeg vi skal lykkes!


Om Ingeniør, havbruk ved NTNU

Havbruksingeniør ved NTNU tok imot det første kullet med studenter høsten 2020. Dette betyr at det enda ikke er noen ferdigutdannede studenter. Høsten 2022 er det første gang man har fylt opp alle tre årskull med studenter ved Ingeniør, havbruk (BIHAV). Her finner man en stor variasjon i studentmassens erfaringsgrunnlag og NTNU har studenter fra både nord- , sør-, midt- , vest- og øst i Norge.

Studiet ble etablert etter ønske fra og i samarbeid med næringen. Dette med bakgrunn i at næringen så endringer i den typiske driftslederrollen. Denne rollen krever omfattende kunnskap, i et skjæringsfelt mellom biologi og en teknologiside i rask utvikling. Aktører fra næringen tok derfor kontakt med NTNU og hadde som formål å opprette et studieprogram innrettet mot det de så som fremtidige behov inn imot blant annet driftsleder rollen.

I dagens samfunn er ønsket om utvikling stort, og helst skal det skje fortest mulig. For å realisere nyskapning i størst mulig grad trengte næringen en utdanningsprofil som kunne ta rollen som bindeleddet mellom sivilingeniøren idé og marinbiologens krav. Med den allsidighet og bredde som en havbruksingeniør har kan den bidra til at havbruksnæringen stadig utvikles i riktig retning.

BIHAV fokuserer på det viktige samspillet mellom biologi og teknologi. God drift av havbruksanlegg, krever god forståelse innenfor begge disse områdene for å tilpasse forholdene til det beste for fisken. Studieplanen for BIHAV, er derfor bygd opp med driftsteknisk ingeniørkunnskap, laksens biologi og interaksjon med havmiljøet, fiskehelse og velferd. I tillegg lærer man om resirkulerende akvakulturanlegg og marin teknikk for å forstå havets krefter i sjøbaserte havbruksanlegg.

Bak opprettelsen av BIHAV, havbruksingeniør studiet ved NTNU står blant annet Øyvind W. Gregersen, Dekan ved Fakultet for naturvitenskap, og en utviklingsgruppe med professor Bjørn Egil Asbjørnslett og Alexandra Neyts – prosjektleder for Brohode havbruk 2050, ved Institutt for marin teknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap, og professor Yngvar Olsen, ved Institutt for biologi, Fakultet for naturvitenskap.