1271 Views

Helt på nett – verdien av å stå sammen

Vi kjenner til not, line og garn. Hvilken nytte har havbruket av et nettverk bygget på kommunikasjon og kunnskapsdeling?

Desember 27, 2022
Uredd Ariel: Susanne Mortensen fra Troms, ble «Årets Havfrue» i 2022. Foto: Privat
Skrevet av:

Marte Østmoe

Ingen lykkes alene. Dette sier Kirsti Kalseth Sjøhaug. Ved siden av jobben som hodejeger i bedriften Headvisor i Trondheim, leder hun også Havfruenettverket. Målet med nettverket er en raus kunnskapsdeling, knytte kontakter samt det å dra nytte av hverandres erfaringer. Hvert år, under fiskeri- og havbruksmessa Nor-Fishing/ Aqua Nor, arrangeres et Havfruetreff på Pirsenteret i Trondheim. Ut over dette holder de i underkant av 400 havfruene kontakten via en lukket facebookgruppe, enn så lenge.

En eller annen tilknytning til havnæringen er det eneste kriteriet for å være med i nettverket. Der man tidligere bare inviterte inn kvinner, er det i dag også rom for et større mangfold.

Kirsti Kalseth Sjøhaug er ikke i tvil:

– For å bestå må vi hele tiden utvikle oss, vår visjon er å skape et samhold basert på mangfold.

Made in China

Havfruenettverkets historie strekker seg helt tilbake til 2001 og ble dannet av Marit Fordal Døvre. På den tiden arbeidet også hun som hodejeger. Særlig bidro hun til rekruttering til stillinger i fiskeri- og havbruksnæringen. På en fagtur til Kina, arrangert av Fiskerinæringa og Innovasjon Norge, bestemte de kvinnelige deltakerne seg for å møtes på ny. Etter kun få måneder hilste de på hverandre igjen, men denne gangenunder konferansen Aqua-Nord i Trondheim. Nå ble Havfruenettverket etablert.

Kirsti Kalseth Sjøhaug kom inn i nettverket i 2012 og overtok lederrollen i 2014, da grunnleggeren gikk bort så altfor tidlig. Nettverket vokser gradvis og en engasjert arbeidsgruppe har nå store ambisjoner for videre utvikling av nettverket. Innovasjonsselskapet Blått kompetansesenter er blant annet en viktig samarbeidspartner.

Rått parti: I en aviskronikk pekte Susanne Mortensen på den faktiske kjønnsdiskrimineringen som ofte foregår i denne bransjen. Foto: Privat

Stor fangst

– I dag, over 20 år etter nettverkets oppstart, anser Kirsti det som en viktig rolle å ta vare på deltakerne sine. Havfruenettverket skal hele tiden være en arena for diskusjoner og spørsmål innen næringen, men bransjen er stadig under utvikling og her er det viktig å følge med.

– Jeg er veldig opptatt av tradisjoner, innrømmer Kirsti, – men for at nettverket skal bestå og fange opp de behov som bransjen møter, må vi også være åpne for endring og fornyelse.

Relevante gjennomgående spørsmål innen nettverket er derfor: Hvem er vi til for? Hvordan skal vi løfte hverandre? Hvordan sikre mangfold?

Prisverdig

I tillegg til diskusjoner som går på nettverkets identitet og utvikling, oppfordres også deltakerne til å følge med på hverandres ideer, satsninger og tiltak. På grunnlag av dette er de med å nominere en pris til en deltaker som har utmerket seg spesielt. Hvert år deles ut prisen for «Årets Havfrue». I tråd med visjonen om også å inkludere andre, har to nye priser fulgt på. I 2021 var det 20 års jubileum og da ble også prisen for «Årets Havmann» delt ut, samt prisen for «Årets Havbedrift».

Utdelingen vil finne sted hvert år og er en utmerkelse som kan basere seg på prisverdig innsats, innovasjon og nytekning og en ny og banebrytende håndtering av utfordringer, som eksempelvis rekruttering av kvinner i ledende stillinger, bærekraftige løsninger, banebrytende uttalelser, utradisjonelle veivalg samt inkludering og mangfold.

Kronikk med blest

Susanne Mortensen, fra Jøvik i Troms, ble «Årets Havfrue» i 2022 og fikk prisen for sin uredde stemme. Mortensen bor nå i Tromsø og er selv fisker, og skapte store bølger da hun i NRK fikk publisert en kronikk med tittelen «feil kjønn ombord». Mange mener at det er likestilling i dagens Norge, men i teksten satte Mortensen fingeren på en annen virkelighet og pekte på hvor krevende det kan være for nye, unge og særlig kvinner å komme inn i yrket som fisker. Som et resultat av kronikken har flere, inkludert Fiskarlaget, valgt å ta tak i problemstillingene, ryddet opp og forbedre forholdene. Et av tiltakene er et kursprogram med mål om å hindre seksuell trakassering i fiskerinæringen. Et annet tiltak er Mortensens egen organisasjon ved navn «Hun fisker». Organisasjonen har som mål om å ivareta kvinners rettigheter til sjøs.

Mangfold: Nye verdier må stadig flettes inn i Havfruenettverket. Leder Kirsti Kalseth Sjøhaug vurderer hele tiden om eksempelvis nettverket skal åpne opp for også å inkludere menn. Foto: Privat

Over fjord og land

– Havfruer som Susanne viser at det nytter å heve stemmen og gi klar melding. En spennende næring i vekst trenger engasjert arbeidskraft uavhengig av kjønn. Uredde ambassadører som hever flagget for mangfold og likestilling må heies frem.

Susanne er også et eksempel på at vi i Havfruenettverket er tilstede i hele Norge og favner både den tradisjonelle fiskenæringen, de som står på merdkanten, forsker på restråstoff eller engasjerer seg i teknologiutvikling, jobber med forvaltning eller er politisk engasjert.

I så måte er havfruenettverket både vidstrakt og finmasket. Kirsti Kalseth Sjøhaug poengterer viktigheten av å delta i nettverk, dele kunnskap og vær raus med hverandre

– Vi er en arena for uformelle samtaler hvor havfruene kan drøfte problemstillinger og løsninger med andre kvinner de kanskje ikke møter til daglig, presiserer Kirsti Kalseth Sjøhaug. En god ting kan heller ikke gjentas for ofte og nettverkets leder velger å avslutte slik hun startet: – Ingen lykkes alene.

Les Susanne Mortensens kronikk HER https://www.nrk.no/ytring/feil-kjonn-om-bord-1.15643159?fbclid= IwAR1yIPeUAvREGKPWJ8u49yUYkGjn8TM4L-b5InriMHnuJStZ7WwX0vBMtB8

Dette er Havfruenettverket

Etablert i 2001. Startet med erkjennelsen av at kvinner i fiskeri- og havbruksnæringa var i mindretall og mange opplevde at de satt veldig alene på sine arbeidsplasser og spredt geografisk. De søkte da sammen og så behov for et fellesskap og Havfruenettverket ble etablert. Siden den gang har nettverket samlet på havfruer og det gjør fortsatt.

Nettverket har i underkant av 400 medlemmer/eller havfruer, – alle med et ønske å ta del i et profesjonelt nettverk hvor det deles kunnskap, utveksles erfaringer, spørre seg til råds og inspirere hverandre. Det skal være kort vei å ta kontakt med andre i nettverket. Det gjennomføres et årlig arrangement – et Havfruetreff under Aqua Nor og Nor- Fishing i Trondheim.

Hvert år utdeles det tre priser under Havfruetreffet: Årets Havfrue, Årets Havmann og Årets Havbedrift.

Kriterier for Havfruenettverkets priser

Personen eller bedriften skal, i løpet av det siste året, ha utmerket seg spesielt innenfor havnæringen. Det er de øvrige medlemmene i nettverket som står for nominasjonen. Innsats på alle nivå og i alle deler av bransjen teller. Egenskaper og tiltak som spesielt kan bli lagt merke til er:

Innovasjon, nytekning, rekruttering, problemløsninger, bærekraftige satsninger, banebrytende uttalelser, utradisjonelle veivalg og inkludering, mangfold og likestilling.