Skoleskipet MS Lofoten søker miljøarbeider

Skoleskipet MS Lofoten og Maritim Videregående skole Sørlandet er ute etter å få inn 3 frivillige medarbeidere snarest og også hele neste skoleår. Vi dekker kost og losji og gir kr 10000 i lønn hver mnd. Du får egen lugar ombord på skipet som ligger til kai i Marvika Kristiansand. Til høsten får vi 60 elever på Vg2 (har 42 nå) som skal utdanne seg til matros eller skipsmotormekaniker (motormann). Vi har da 10 mønstret personell og 10 ansatte i administrasjon og fellesfagavdelingen. Vi har flere tokt årlig som de frivillige medarbeiderne er med på.

SØK I DAG til: post@maritim-vgs.no eller ring rektor Harald Rønning på tlf 93264715 for mer informasjon.

https://www.facebook.com/maritimvgs

Salmon City 2023

Havbruk- og sjømatnæringen jakter etter skarpe hoder og innovative ideer. Satsningen trenger studenter med interesse for jus, biologi, økonomi og ikke minst praktiske fag. 

– Skal norsk sjømat fortsette å levere mat i verdensklasse, kutte utslipp og skape arbeidsplasser i da trenger vi de skarpeste hodene blant oss! Dette sier en av de tre grunnleggerne av Konferansen Salmon City Matias Alexander Baltazar Birkeland. Konferansen ble første gang arrangert i fjor og Birkeland bekrefter at dette skal bli en årlig hendelse, ja gjerne en nyttig og fruktbar tradisjon. Til årets konferanse inviterer Birkeland studenter fra hele Norge og på tvers av studier: 

Konferansen avholdes i Bergen, men studenter fra hele Norge er hjertelig velkommen. I år ser vi studenter fly fra både Oslo og Tromsø for å få med seg alt det spennende på programmet. Hos oss får studentene et unikt innblikk i hvilke mangfold av arbeidsplasser som eksisterer.

Grunnlegger: Matias Alexander Baltazar Birkeland (bildet) står sammen med Øystein Hatlestad Hovland og Mathias Sagevik, bak initiativet med Salmon City. Foto: Privat.

Sjømat før olje

Ifølge arrangørene er sjømatnæringen Norges nye olje. Visjonen er å etablere en trygg, sunn og bærekraftig post olje-økonomi. 

– Norge som oljeøkonomi er på vei nedover, mener Matias Alexander Baltazar Birkeland. Han fortsetter overbevist: – Det er bare å innse realitetene først som sist. Sjømatnæringen er vår nest største eksportnæring og har dermed det største potensiale til å dekke inntektstapet post olje-økonomien. Birkeland peker på det faktum at 25% av verdens klimagassutslipp kommer fra proteinproduksjon fra land, samtidig som kun 2% av maten vi spiser kommer fra havet. 

– Det burde vært motsatt, sier han og fortsetter: – Produksjon av norsk oppdrettslaks er i dag verdens mest bærekraftige protein (Coller-FAIRR indeksen). Det betyr at norsk oppdrettsteknologi kan spille en avgjørende rolle i å bidra til å kutte verdens klimagassutslipp.

Grunnlegger: Øystein Hatlestad Hovland

Ansvar og ressurs

Med dette er det ingen tvil om hvilke potensialer, men også hvilket ansvar det ligger i satsningen på sjømatnæringen. Til dette svarer Birkeland at konferansens hovedmål nettopp er å vise det mangfoldet av arbeidsplasser som eksisterer innen dette feltet. Hvis han skal beskrive den perfekte student innen dette miljøet, da står han fast. 

–  Vi tror ikke det finnes én type student som passer inn – i sjømatnæringen er det muligheter for de aller fleste. Når det kommer til arbeidsgivere, er Birkelands melding mer klar: 

– Bedrifter i havbruksnæringen må bli flinkere til å profilere seg selv. Ikke minst må de fortelle unge kloke hoder hvilke muligheter som finnes der ute. Enten det er på laboratoriet, i brønnbåten, ute på merdene eller noe helt annet. Vi trenger jurister, konsulenter, markedsførere, biologer, og ikke minst lærlinger innenfor praktiske fag.

Nå inviterer han til et fruktbart møte mellom arbeidsgivere og mulige arbeidstakere. På det viset kan Salmon City bidra til ny giv, viten og sikre rekruttering til havbruksnæringen.

Grunnlegger: Mathias Sagevik

Les mer om konferansen og meld deg på HER

https://www.salmoncity.no

 

Trøndelag høyere yrkesfagskole tilbyr unike lederstudier for fagarbeidere i havbruksnæringen

Studiene «Ledelse havbruksoperasjoner» og «Ledelse sjøbasert akvakultur» gir fagarbeidere i havbruksnæringa nye muligheter. «Ledelse i havbruksoperasjoner» er rettet mot servicebåter i næringen, og ble etablert i 2020. De første kandidatene fikk sine fagskolegrader sommeren 2022. I 2021 startet også de første studentene på «Ledelse i sjøbasert akvakultur», som er rettet mot ansatte i oppdrettsselskapene. Disse første studentene vil være ferdige fagskolekandidater neste sommer, i 2023.

Ansvar, regler og ledelse

Havbruksnæringa har blitt stadig mer teknologi- og kunnskapsintensiv, og lederne på anlegg og på servicebåter har et stort ansvar. Næringa må forholde seg til et omfattende regelverk, de håndterer store verdier, og har ansvar for hvordan aktiviteten påvirker både folk, fisk og miljø. Ansvaret og kompleksiteten stiller store krav til ledelse. Dette er gjennomgangstonen i studiene.

Studiene er utviklet i samspill med næringa. I studiene er det stor vekt på ledelse. I tillegg har studiene søkelys på emner som styringssystemer for fartøy, sikkerhets- og beredskapsplanlegging, produksjonsplanlegging, fiskevelferd, miljøpåvirkning og fartøyledelse.

Nesten ekte: Demonstrasjon av simulator som benyttes i studiene. Foto: Bernt Rune Ingebrigtsen

Rustet for morgendagen

Frode Lauritzen i Sinkaberg-Hansen er en av de som har bidratt med innspill til utdanningene.

– Mange dyktige fagfolk løftes til lederposisjoner uten å ha verktøy for å utøve lederrollen. Dette kan studiene ved fagskolen bidra med, slik at næringen får hevet kompetansen innen lederfaget, sier Lauritzen.

Han får støtte fra Tove Torstad, HR-leder i Frøy.

– Vi har mange dyktige fagfolk med lang erfaring. Får vi koblet denne erfaringen med faglig påfyll, står vi sterkere rustet for morgendagens arbeidsoppgaver, sier Torstad.

Frøy er verdens største akvaserviceselskap, med en stor fartøysflåte og et ambisiøst nybyggprogram. Like fullt er det menneskene som betjener de stadig mer avanserte fartøyene som er viktigst for Frøys tjenesteproduksjon.

– Det er åpenbart at økt kompetanse innen næringa vil ha stor betydning for videre utvikling, påpeker Torstad.

De to fagskolestudiene er nettbaserte med samlinger, og tilpasset studenter i full jobb. Dette er en viktig forutsetning for mange av studentene. De har gjerne både en god jobb, er etablerte og har forpliktelser på ulike områder. Muligheten til å ta studier i kombinasjon med det etablerte livet gir den fleksibiliteten disse trenger.

Gode utsikter: Det benyttes stadig mer avanserte fartøy i havbruks-næringa. Foto: Sølvtrans

Fleksibel utdanning med mye praksis

Det er til sammen 10 samlinger som gjennomføres fysisk eller digitalt i løpet av den 2-årige studietiden. Studiet er et tilbud i regi av Trøndelag høyere yrkesfagskole, THYF, og de fysiske samlingene holdes derfor naturlig nok i Trøndelag, nærmere bestemt på Rørvik og på Frøya. Men med fleksibiliteten med hovedvekt på nett- og egenstudier, kommer studentene fra hele kysten, fra Vestland til Finnmark.

– At det faglige påfyllet kan gis der både medarbeidere og kunder befinner seg, er viktig for oss, opplyser Torstad.

De nye studiene gir nye muligheter for dyktige praktikere. Tidligere har mulighetene vært begrenset til enten fagbrev eller universitetsutdannelse. Med fagskolen har fagarbeiderne en ny og tilpasset mulighet for videre kompetanseutvikling og teoretisk påfyll.

Søkertallene til de to linjene har så langt vært gode, og de første fagskolekandidatene i «Ledelse i havbruksoperasjoner» var ferdige før sommeren. Her har mange arbeidsgivere i servicenæringa fått en etterlengtet kompetanseheving hos egne ansatte. Til sommeren kommer også de første fagskolekandidatene i «Ledelse sjøbasert akvakultur» i tillegg til et nytt kull fra «Ledelse i havbruksoperasjoner».

Kristinemaskinist

Vi er ute og seiler tre ganger i semesteret og er da borte cirka en uke om gangen, og jobben som maskinist lar seg derfor kombinere med det å være mor til to barn.

Også resten av skoleåret bor studentene på selve skipet, mens de ansatte praktiserer i stort sett vanlige arbeidsdager som starter klokka halv ni og slutter klokka fire.

Eksakt hvor gunstig dette skulle bli for Kristine, nei det hadde hun ingen anelse om da hun kom inn på Gann vg1. Etter fullført vg2 på samme båt gikk hun videre på Stavanger Maritime skole, var lærling på Solstad før hun gikk inn i en skiftordning som maskinist ved Norled-ferjeselskap i Stavanger.

Flaks eller skjebne?

– At jeg ble maskinist var egentlig helt tilfeldig, sier Kristine. – Det var den videregående skolen jeg kom inn på. Jeg var ikke akkurat skolefl ink, men oppdaget jeg at jeg mestret dette.

Det ble utlyst en ledig maskiniststilling på skipet og da søkte jeg meg tilbake hit.

I dag er Kristine 37 år, men husker godt hvordan det var å være ung på et skoleskip. Når dagens elever har maskinfag på timeplanen, da er det gjerne hun som tar undervisningen. For tiden er hun og så selv student og skal snart ta eksamen i praktisk pedagogikk, PPU. – Det er kjekt å lære seg noen nye teknikker, sier hun, – Ja, spesielt når det det gjelder kunsten å få så mange som mulig til å følge med.

Trivsel lokker på kunnskap

Noen triks har Kristine i ermet, eksempelvis tar hun studentene med på råd. Ikke sjeldent spør hun hva det var i undervisningen som fungerte eller ikke fungerte.

– Jeg ber dem skrive et på gule lapper som de leverer anonymt, forklarer hun.

Et annet triks er å ikke stole på at studentene selv rekker opp handa og spør hvis de står fast.

– Hvor mange ganger er det ikke slik at læreren spør om det er noe de ikke forstår, men ingen tør innrømme det? sier Kristine. Selv har hun gått inn for en strategi der hun automatisk, ved slutten av hver time, tar en kort oppsummering, gjentar viktige poeng og nøkkelord. Men like viktig som den boklige kunnskapen er også det sosiale miljøet. Her snakker Kristine av erfaring: – Vi må lære oss å respektere og forstå de andre i gruppa, på den måten får vi et godt sosialt miljø og først da er vi åpne for å lære noe nytt.

Val vgs ved Trøndelagskysten – Praktisk eller teoretisk valget er Val

Faktisk kan man si det sånn at man egentlig allerede er i gang med studiet som fiskehelsebiolog når du starter på første året med Akvakultur på Val vgs. Dette sier Eirin Ottesen. Hun er 26 år, kommer fra Radøy i Alver kommune og er utdannet fiskehelsebiolog fra Universitetet i Bergen. I dag jobber Eirin som fiskehelsebiolog ved Val FoU.

Mer, mer: Som elev på Val får du en spennende og utfordrende skolehverdagen. Foto: Valg vgs

Da hun begynte å jobbe her, høsten 2021, fikk hun seg en skikkelig a-ha-opplevelse: For å få studiekompetanse kan elevene velge videregående med naturbruk akvakultur og studieforberedende. Videre kan man velge studier med fisk på universitet og høyskole. De som også tar realfagene går dermed ut av tredjeåret, enten med generell studiekompetanse, eller spesiell studiekompetanse.

Praksis: Når teori møter praksis øker læringskurven. Foto: Valg vgs

Praksis og fortrinn

– På fiskehelsestudie begynner du i første semester med et fag som heter «innføring i fiskehelse og havbruk», informerer Elin. – Her får du en introduksjon i norsk havbruk og historien til norsk havbruk, samt innføring i fiskens biologi. Har du gått akvakulturlinja på vgs, da har du allerede tilegnet deg mye av denne kunnskapen. Du har nå lagt et sterkt grunnlag og evner å se pensum inn i en større sammenheng.

Elin legge til at mye av studiet er teoretisk og foregår i forelesningssalen, men mener at den beste læringen nok skjer når teori møter praksis. Selv har hun ofte savnet den praktiske delen: – Jeg opplever at de som har erfaring fra og/eller kjennskap til oppdrettsbransjen fra før har et helt klart fortrinn.

Godt valg: Erling Von Harling Lien og Sofie Torrissen mener de ikke kunne valgt en bedre skole enn Val. Foto: Valg vgs

Les mer om Val vgs HER: https://valskoler.no/vgs/linjefagene/ akvakultur/

Samfunnsstudier – nyttig kobling mellom EU og Norsk havbruk

Studiet er absolutt relevant med tanke på behovet for både regionale og nasjonale veiledere som kan lose næringen innen EUs regelverk. Dette sier Marta Abelsen, men innrømmer samtidig at da hun startet på studiene i NTNU i fjor var motivasjonen en ganske annen.

– Jeg har, og har lenge hatt, en drøm om en karriere i utenrikstjenesten, men hadde et ønske om å undersøke relevansen studiet har for næringslivet. Koblingen mellom studiene og havbruksnæringen kom til meg ganske tilfeldig, forteller hun og viser til en nettside ved navn NTNU-bridge. Disse nettsidene gir blant annet en oversikt over stillingsutlysninger, men også messer og konferanser. Her fant Marta en invitasjon til Nor-Fishings årlige konferanse.

– Jeg kom dit i august 2022 og møtte der prosjektleder ved NTNU og Institutt for maritim teknikk, Alexandra Neyts. Hun mente at kompetansen jeg nå får er høyst anvendelig og viktig for den voksende havbruksnæringen.

Å være med, men likevel utenfor

Europastudier på NTNU i Trondheim omhandler i stor grad hvordan og hvorfor EU ble til. Ikke desto mindre ser man på hvordan EU har utviklet seg fra å i første rekke være et fredsprosjekt med hovedsakelig økonomisk samarbeid, til å bli en politisk union.

– Vi studerer også hvordan Norges tilnærming til dette har vært, forteller Marta Abelsen. – Dette er viktig med tanke på at vi står utenfor EU og ofte omtaler oss selv som et annerledesland.

Studiene belyser positive og negative sider det er for et land å ikke være medlem. Er det eksempelvis problematisk å stå utenfor EU, men likevel delta i EØS-avtalen?

– EØS-avtalen er en dynamisk avtale, forklarer Marta Abelsen og presiserer: – Når EU vedtar ny politikk innenfor de områdene som omhandles i EØS-avtalen, implementeres denne i Norge, men ofte uten offentlig debatt. Det er en svært omfattende avtale som jeg tror Ola og Kari Nordmann generelt vet lite om, men som er utrolig viktig for oss og næringslivet.

Toll på fisk

– EØS-avtalen inkluderer ikke sjømat, men fiskerinæringa påvirkes likevel, forteller Marta Abelsen. Hun peker spesielt på EUs veterinærregelverk, at lovene er en del av EØS og omhandler alt fra fôr til fiskehelse.

– Som kjent er Norge verdens nest største eksportør av sjømat, opplyser hun.

– 60% av Norges sjømateksport går til land i EU og reguleres av vanlige bilaterale avtaler med EU. Dette innebærer at handelen ikke fritas for toll. I tillegg øker tollen jo høyere grad av prosessering fisken har vært gjennom før den kommer inn i EU. Høye tollpriser er altså bakgrunn for at man kan påstå at sjømatnæringen er den som betaler den høyeste prisen for norsk EU-utenforskap.

Havet som fordypningsemne

– Sjømatnæringen har gått i bresjen for norsk EU-medlemskap før, informerer Marta Abelsen. Retorisk spør hun: – Står det klart for næringen og nordmenn generelt hvor mye EU påvirker Norge både økonomisk og politisk?

Dette ønsker Abelsen å sette seg grundig inn i. At samfunnsstudier også gjelder havbruksnæringen er kanskje en litt ny tanke, mener hun, men legger til at det er viktig å orientere seg litt utenfor boksen og tror med sikkerhet av havbruksnæringen vil ha stor nytte av en europarådgiver.

Å komme til denne konklusjonen har likevel tatt noen år. Bodøværingen Marta Abelsen flyttet til Trondheim fra Madrid etter to år med bachelorstudier i historie og politikk bak seg. Da hun begynte på Europastudier ved NTNU som 23-åring visste hun lite om koblingen mellom studiet og fiskeri og havpolitikk. Nå er hun ikke i tvil:

– Kunnskap om utviklingen av EUs regelverk og politikk er svært nyttig for havbruksnæringen.

Les mer om norsk fiskeripolitikk og EU

https://sjomatnorge.no/wp-content/uploads/importedmedia/Fiskerihefte_web.pdf

https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/fiskeri-og-havbruk/1/fiskeri/internasjonaltfiskerisamarbeid/internasjonalt/fisk1/id685828/

Livet som havbruksingeniør-student

Havbruksnæringen er svært dynamisk og innovasjonsrik. I de siste årene har man sett havbruksteknologien utvikle seg eksponentielt. Regjeringen har satt seg store, hårete mål og har ønsket seg en dobling av produksjonen innen 2030 og en femdobling innen 2050.

Den kraftige veksten innenfor næringen gjør at insentivene for unge til å velge en havbruksrelatert utdanning har bedret seg betydelig. Studietilbudet har også vokst. Ett av de nyeste studietilbudene innenfor høyere utdanning finner man hos NTNU i Trondheim; Bachelorprogrammet Ingeniør, havbruk (BIHAV).

Ingrid Natvik Rong (20) fra Bergen er en av de første studentene ved ingeniørstudiet. Hun startet høsten 2021 og blir ferdig utdannet våren 2024. Her er hennes historie.

Ingrid ingeniør: Ingrid Natvik Rong fra Bergen snudde veivalget i siste sekund og studerer nå til å bli ingeniør, havbruk (BIHAV). Foto: Olav Andreas Natvik Rong

Tok en u-sving i studievalget

– Jeg startet studiet rett etter jeg var ferdig på Amalie Skram videregående skole hvor jeg tok fordypning i realfag. Da jeg skulle søke høyere utdanning var jeg lenge helt overbevist om at det var et annet studie jeg ville gå på. Men så oppdaget jeg at det fantes et studieprogram som appellerte enda mer til meg, nemlig Ingeniør, havbruk (BIHAV). Etter mye om og, men bestemte jeg meg for å omprioritere søknadslisten og endte derfor opp med å starte på BIHAV.

Lab og teori

I løpet av førsteåret har vi hatt ett emne som særlig spisser seg inn mot havbruk og fisk, med navn «Laksens biologi i oppdrett og interaksjon med havmiljøet». Jeg har interessert meg for fisk helt siden jeg var liten og trodde jeg hadde en god del kunnskap, men der tok jeg feil. I dette emnet har vi lært utrolig mye mer enn det folk flest vet om oppdrett og kom pleksiteten ved dette. Ikke bare har vi hatt gjesteforelesere fra aktører i næringen, men vi har også fått prøve oss frem på lab. Vi startet året med mottak av øyerogn som vi har hatt ansvar for å røkte frem til de ble parr og henholdsvis smolt. Dette ga et innblikk i alle de biologiske faktorene som må ta sted for at en generasjon med rogn lykkes og blir smoltifisert. Underveis i emnet hadde vi også laboratoriums øving i disseksjon av fullvoksen laks og avslutningsvis gjennomførte vi sjøvannstest på parr og smolt.

Godt miljø: Fra kontoret til Ovum AS hvor studentene hadde arbeidsplass. Foto: Håvard Blålid Refvik.

Jobbskygging

Parallelt med å ha lært betydelig mye mer om oppdrett og fi skebiologi på skolen har linjeforeningen ved BIHAV: Ægir linjeforening, sin bedriftskomité arrangert bedriftspresentasjoner med en rekke bedrifter. Vi har også vært heldig å bli invitert på bedriftspresentasjon i regi av bedriftskontsakten til studieprogrammet i marin teknikk, én av disse var Hauge Aqua AS. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg heldig å bli utnevnt som én av representantene fra klassen til å delta på Talentsenter i Realfag ved VilVite Bergen vitensenter. Her fikk jeg bruke hodet på måter jeg aldri hadde gjort før, og ta stilling til langt mer komplekse problemstillinger enn det grunnskolen legger til rette for. I tillegg til å skygge en forsker over en lengre periode fikk vi allerede her en presentasjon av det som senere skulle bli problemstillingen i sommerjobben min.

Cato Lyngøy fra Hauge Aqua AS holdt nemlig foredrag for oss på talentsenteret om sitt revolusjonerende oppdrettskonsept: Egget ®. Dette fascinerte meg, fanget min interesse og har vært en av driverne for valget mitt av studieretning. Når jeg etter hvert fikk et nytt møte med Hauge Aqua AS ved Åsmund Hellesøy og Halvor Larsson Aga på bedriftspresentasjon ved Institutt for marin teknikk i vår var det ingen tvil om at det var hvor jeg skulle søke sommerjobb.

Gullegget: Et innovativt oppdrettskonsept i regi av Cato Lyngøy fra Hauge Aqua AS. Foto: Håvard Blålid Refvik.

Enormt læringsutbytte

Heldig som jeg var, ble jeg en av fire håndplukkede «summer intern’s» i Hauge Aqua AS (& Ovum AS). Her ble oppgaven vår en forstudie til fullskalaegget som rommer 20.000 kubikk og veier 1000 tonn. Gjennom jobben min her fikk jeg brukt mye av det vi lærte i «Laksens biologi i oppdrett og interaksjon med havmiljøet». Dette resulterte i at jeg fikk ansvar for å ta hensyn til de biologiske faktorene i møte med det tekniske. En av oppgavene mine ble da å velge ut systemer som forhindrer negativ påvirkning på miljøet fra fôrflåten vi arbeidet med å utvikle. Dette var selve drømmejobben for meg som akkurat hadde fullført førsteåret på havbruksingeniør, og læringsutbyttet var utrolig stort. Konseptet Egget ® er innovativt og krever at de tekniske innretningene både tar hensyn til og ivaretar fiskens behov. Dette var altså midt i blinken for en fremtidig havbruksingeniør da vår hovedoppgave vil være å nettopp føre teknologien og biologien sammen. Prosjektet krevde kunnskap fra flere fagfelt, og sammen med to studenter ved Havteknologi (UiB) og én student fra Marin teknikk (NTNU), ferdigstilte vi en oversikt over behov for kapasiteter og dimensjoner for en støtteflåte til fullskalaegget.

Ansvar: BIHAV fokuserer på det viktige samspillet mellom biologi og teknologi. Foto: Kim Ramberghaug

På riktig hylle Som

Hauge Aqua AS selv har kommentert på LinkedIn, er Egget ® et lukket system som tilrettelegger for oppsamling av råstoff , slam og rester av råstoff som vil samle seg i bunn. Vi så også på hvordan dette kan utnyttes i andre verdikjeder og dermed minimere utslippene fra opp

drettsvirksomheten. Dette var altså en unik erfaring for meg hvor jeg samtidig fikk testet om kompetansen til den fremtidige havbruksingeniøren møter kompetansebehovet i våre fremtidige arbeids-oppgaver. Med forbehold om at jeg enda har mye igjen å lære, føler jeg at jeg allerede har fått mye nyttig kunnskap. Med to år til med utdanning tror jeg at man vil ha mye å bidra med i arbeidslivet og samfunnet når man er ferdigutdannet!

Havbruk: En havbruksingeniør innehar en faglig allsidighet og bredde og kan bidra til at havbruksnæringen stadig utvikles i riktig retning. Foto: Kim Ramberghaug

Fersk, men med nyttig erfaring

Som et såpass nytt studieprogram vil det nok enda gjøres utskiftninger og forbedringer i fagplanen, men slik studiet er sammensatt per dags dato tilegner vi oss utrolig mye nyttig kunnskap. I stillinger som denne – og liknende ser vi hvor viktig det er å kunne gjøre beregninger på tekniske installasjoner og forstå ingeniørvitenskapen samtidig som at vi skjønner hvilke biologiske premisser vi har å ta hensyn til. Dette er det altså havbruksingeniøren skal bidra til å drive oppdrettsnæringen fremover med, og her tror jeg vi skal lykkes!


Om Ingeniør, havbruk ved NTNU

Havbruksingeniør ved NTNU tok imot det første kullet med studenter høsten 2020. Dette betyr at det enda ikke er noen ferdigutdannede studenter. Høsten 2022 er det første gang man har fylt opp alle tre årskull med studenter ved Ingeniør, havbruk (BIHAV). Her finner man en stor variasjon i studentmassens erfaringsgrunnlag og NTNU har studenter fra både nord- , sør-, midt- , vest- og øst i Norge.

Studiet ble etablert etter ønske fra og i samarbeid med næringen. Dette med bakgrunn i at næringen så endringer i den typiske driftslederrollen. Denne rollen krever omfattende kunnskap, i et skjæringsfelt mellom biologi og en teknologiside i rask utvikling. Aktører fra næringen tok derfor kontakt med NTNU og hadde som formål å opprette et studieprogram innrettet mot det de så som fremtidige behov inn imot blant annet driftsleder rollen.

I dagens samfunn er ønsket om utvikling stort, og helst skal det skje fortest mulig. For å realisere nyskapning i størst mulig grad trengte næringen en utdanningsprofil som kunne ta rollen som bindeleddet mellom sivilingeniøren idé og marinbiologens krav. Med den allsidighet og bredde som en havbruksingeniør har kan den bidra til at havbruksnæringen stadig utvikles i riktig retning.

BIHAV fokuserer på det viktige samspillet mellom biologi og teknologi. God drift av havbruksanlegg, krever god forståelse innenfor begge disse områdene for å tilpasse forholdene til det beste for fisken. Studieplanen for BIHAV, er derfor bygd opp med driftsteknisk ingeniørkunnskap, laksens biologi og interaksjon med havmiljøet, fiskehelse og velferd. I tillegg lærer man om resirkulerende akvakulturanlegg og marin teknikk for å forstå havets krefter i sjøbaserte havbruksanlegg.

Bak opprettelsen av BIHAV, havbruksingeniør studiet ved NTNU står blant annet Øyvind W. Gregersen, Dekan ved Fakultet for naturvitenskap, og en utviklingsgruppe med professor Bjørn Egil Asbjørnslett og Alexandra Neyts – prosjektleder for Brohode havbruk 2050, ved Institutt for marin teknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap, og professor Yngvar Olsen, ved Institutt for biologi, Fakultet for naturvitenskap.

Fra idé til karriere

Jeg er oppvokst på gård og trodde jeg kom til å bli bonde.

Karrieren til Alf Reidar Sandstad, gründeren bak bedriften Aquatraz, består både av tilfeldigheter og helt strategiske valg. Interesseskiftet fra innland til kyst var det likevel faren hans som sørget for. – Pappa fikk jobb som rektor ved Val videregående skole, forteller Alf Reidar. – Dette var en internatskole og elevene bodde på stedet. Selv hadde jeg planer om å ta militæret, men tenkte som så: – Skal jeg da, når jeg har perm, komme hjem, men da til et internat hvor jeg ikke kjenner hverken plassen eller folkene?

Tanken var ikke spesielt fristende. I stedet utsatte Alf Reidar militærtjenesten, flyttet selv inn på internatet og ble nå elev på samme skole. Linjen var vk1 akvakultur og studiene falt såpass i smak at han like greit ble på skolen et år ekstra, nå somrøkter på skolens oppdrettsanlegg.

Ny teknologi: Aquatraz semilukkede oppdrettsanlegg er dyrere enn tradisjonelle merder, men lover en strengere beskyttelse mot lakselus og rømming.

Fra land til hav

– Ganske tidlig skjønte jeg at det aldri kom til å bli mer landbruk på meg, havet var så mye mer spennende!

Men ikke bare bøkene lokket. I alle ferier og helger i perioden 1995 – 2002 reiste han til øya Frøya utenfor Trondheim. Her jobbet han ved Norges største lakseoppdretter Mowi. I 1997 startet han å studere til sivilingeniør ved NTNU. – I tillegg til utdannelsen har helge- og sommerjobber vært helt avgjørende, sier Sandstad og mener dette er det heteste tipset han har til ungdom i dag: – Skaff deg erfaring og praksis innen næringen!

Alf Reidar Sandstad er ikke i tvil om at et er ungdommen sitter med de mest kreative løsningene og ideene, men som han sier: – Kun teoretisk kunnskap gir begrensede resultater for å bidra med innovative og bærekraftige løsninger må man forstå konteksten og det problemet som skal løses.

Praksis: På vei fra idé til gründer har erfaring vært vel så viktig for Alf Reidar Sandstad Foto: Steinar Johansen/SalmoNor.

På dypt vann

Konteksten Alf Reidar Sandstad her snakker om er intet mindre enn selve havet.

– Det næringen trenger er mennesker som forstår hvordan eksempelvis merdene virker sammen med havet, laksen og folkene som jobber på dem, sier han og peker på det faktum at merdene slik de er konstruerte i dag ikke fungerer så hensiktsmessig som de burde. Merdenes fleksibilitet er positiv med tanke på håndtering av bølger, men hvordan feste fiske- og fôringsutstyr og når været er på sitt verste – hvordan unngå å bli slengt på havet?

– Havbruksnæringen en av landets mest farlige yrker, minner Sandstad oss om. Han vil ikke skremme, men realitetsorientere. Dessuten har han tatt det som sin store oppgave i livet å sikre både fisk og folk.

Når næringen blir moden Studier, erfaringer og ideer til tross, i 2005 konkluderte Alf Reidar Sandstad at næringen ikke var moden for Aquatraz semilukkede oppdrettsanlegg som også beskytter mot lakselus og rømming. Ingeniøren takket derfor ja til jobben som ingeniør i oljenæringen og var blant annet engineering manager for byggingen av en oljerigg i Kina fra 2012 til 2017. I desember 2015 fikk han likevel en positiv melding fra Norge. Staten kom nå med en utlysningstillatelse der man kunne søke om såkalte utviklingstillatelser. Nå var også Midt- Norsk Havbruk interessert i å søke om slike tillatelser basert på Aquatrazdesignet. For Sandstad var dette muligheten han hadde ventet på i over 20 år. Ordningen om statlige utviklingstillatelser var svært populær. Det var viktig å skrive en god søknad så raskt som mulig for å komme langt frem i køen. Prosjektet i Kina var imidlertid ikke ferdigstilt og det første året jobbet Sandstad dobbelt. Han pendlet mellom Kina – Norge. I 2017 satse han alt, sa opp jobben i oljenæringen og kom tilbake til Norge. Fra nå av har han vært tro mot egen visjon. Det er framover Sandstad ønsker å se, men hvis han likevel skal se seg tilbake, da mener han at utviklingen av Aquatraz har gått så fort som det skulle gå. Vurderer han likevel hva som hadde vært best for selve næringen, landet og klima, da hadde vi hatt store fordeler med å ta den nye teknologien i bruk mye, mye tidligere.

Visjonær: Alf Reidar Sandstad holdt fast på ideen sin og lot den være veiledende når han skulle velge utdannelse og jobb. Foto: Privat

Skal Alf Reidar Sandstad snakke om sin egen karriere kan han også snu på det: – Uten erfaringen innen skole, helge- og sommerjobber, men også innen oljebransjen, ville jeg kanskje ikke stått like støtt som jeg gjør i dag og uansett hvor mage utfordringer jeg har fått på veien er jeg glad jeg valgte fisk og ikke ku.

Nordlaks ser studenter og læringer med nye briller

Filmen bruker vi både i møte med studenter og utdanningsarenaer, men også på salgsmesser ute i den store verden. Dette forteller daglig leder for Nordlaks’ visningssenter Marte Sørbø Hoholm. Hoholm er i utgangspunktet utdannet fuglebiolog, men har jobbet i Nordlaks i åtte år. – Men biologiutdanningen min har jeg virkelig nytte av i jobben som kunnskapsformidler, forsikrer hun. Visningssenteret har åpent for besøk hele året og tar imot besøkende fra hele verden. Fra september til mai er de omtrent fullbooket med skoleelever og studenter, i tillegg til at de to dager i uka tar imot elever fra vg1 og vg2 akvakultur fra Sortland videregående skole. – Dette er et spesielt samarbeid vi har inngått med skolen, med mål om å gi elevene en realistisk praksisarena på vårt undervisningsanlegg, forteller Marte Sørbø Hoholm. På visningssenteret er de fire heltidsansatte, som er ansvarlige for rekruttering og utdanning i Nordlaks-gruppen.

Teori og praksis

Ved hjelp av Nordlaks eget anlegg og utstyr lærer elevene driften i praksis og får et godt innblikk i selskapets kompleksitet. – Selve undervisningen og det å koble praksis opp mot lærermålene er det lærerne som har ansvaret for, presiserer Hoholm. Hun legger til at når det kommer det å faktisk ta til seg kunnskapen, er det alltid elevene selv det kommer mest an på. Her synes Hoholm at det har skjedd en positiv utvikling de siste årene.

– Utdanningsinteressen innen oppdrettsnæringen er helt klart økende, forteller hun.

Kjenner elevene: Marte Sørbø Hoholm er daglig leder for Nordlaks’ visningssenter.

Til tjeneste

Også Nordlaks har, i løpet av de siste årene, vokst som selskap. De siste årene er det skjedd en stor utvikling både produksjonsmessig og omsetningsmessig, samtidig som antall ansatte har vokst fra rundt 400 til rundt 800 på bare få år. Stadig trengs det likevel ny og frisk kompetanse. Dette er årsaken til at Nordlaks har utviklet en ny strategi for rekruttering og gjennom sine visningsanlegg for havbruk investerer mye tid og ressurser i å invitere inn skoleelever og studenter i bedriften, og har et tett samarbeid med videregående skoler. – Nordlaks satser også på lærlinger, og vi har signert læreplassgaranti med Nordland Fylkeskommune i både akvakultur og skipsindustrimekaniker, opplyser Marte Sørbø Hoholm. – I tillegg til denne garantien har vi i dag inne til sammen 25 lærlinger i ulike fag. Ivrig ramser hun opp hvilke avdelinger og på hvilke roller disse er fordelt på: Åtte i akvakultur, fire i smolt, seks matros/ skipsindustrimekaniker, en kadett på brønnbåt, to i elektro/ automasjon, to på IT, en induistrimekaniker og to i kjemi og prosess-faget. Jo, Hoholm innrømmer at det kan være mye å sette seg inn i, det å involvere mange nye unge mennesker kan by på utfordringer. Til satsningen er det også knyttet noen kostnader, men når alt kommer til alt mener de at investeringen absolutt er verdt sin pris, da det man sitter igjen med er gode fagarbeidere og nye potensielt ansatte.

Godt selskap

– I løpet av de to årene elevene besøker oss her på anlegget, gjennom vg1 og vg2, blir vi godt kjent med hverandre, skryter Marte Sørbø Hoholm. Hun legger ikke skjul på at dette er en klar fordel når selskapet skal ta inn lærlinger. Der Nordlaks ligger langt foran innen teknologi som eksempelvis VR-briller, anvender de seg også av ganske friske ansettelsesmetoder.

– Vi kaller det speeddating. Marte Sørbø Hoholm ler når hun bruker ordet, men legger heller ikke skjul på alvoret i situasjonen. – Her får elevene møte flere aktører innen næringen, de får øve seg på intervjusituasjon og har med nyskrevet CV. Med økt interesse for næringen har Hoholm og kollegene sett at elevenes snitt har gått opp, men i denne bransjen er det ikke alltid karakterene som teller. – Vi ser etter mennesker som er litt frampå og viser genuin interesse for faget og næringen, røper Marte Sørbø Hoholm: – Elevene trenger verken å være eksperter eller skoleflinke, det viktigste er at de viser interesse, spør når det er noe de lurer på, legger telefonen bort og er til stede.

Bedre med sterk karakter enn sterke karakterer

Kampen om lærlingeplassene kan være hard, kanskje må også elevene hjelpes ytterligere fram for å finne sin riktige hylle. Også her kan de fire ansatte på visningssenteret steppe hjelpende inn.

– Det er mange varianter av elever og mange ønsker, noen kan eksempelvis være interessert i selve næringen, men ønsker likevel ikke å få fagbrev i akvakultur. Andre kan være interessert i næringen, men ønsker ikke å jobbe på havet. I begge tilfellene finnes det råd.

– Vi kan sette eleven i kontakt med andre deler av selskapet og få i stand en utplasseringsperiode, forteller Marte Sørbø Hoholm, på den måten er det mulig å prøve seg innen samme bransje, men et annet felt. Hun presiserer: – Nettopp nå har vi to akvakulturelever som skal få et innblikk i markeds- og kommunikasjonsavdelingen vår, kanskje får de i oppgave å produsere innhold til den nye nettsiden vår.

Arbeidsbåt: Elevene kommer her tett på næringen og kan i samarbeid med instruktørene være med på miljøundersøkelser. Foto: Akvakultur i Vesterålen.

Nye sprell

Samarbeid, nye løsninger og teknologi et tre suksessfaktorer innen selskapet Nordlaks.

Marte Sørbø Hoholm innrømmer at elever og lærlinger inn i selskapet kan bli, som hun sier – litt styr, men om dette er positivt eller negativt, det kommer an på hvilke briller man har på. – Vi har et samfunnsansvar for å tilby elever lærlingeplasser, dette ansvaret tar vi på alvor. I tillegg er dette noe som er svært positivt for oss når det kommer til stykket – vi blir utrolig godt kjente med elevene og kan finne de som passer inn hos oss og kan bidra til å forme neste generasjons arbeidstakere på en unik måte.

Folk er viktigere enn prosess

Cflow har i løpet av perioden utviklet seg til et av de viktigste og mest spennende selskapene i verden når det gjelder å utvikle teknologi for håndtering av levende fisk, mener markedsdirektøren. Spesielt sikter han her til utviklingen av teknologi for håndtering av levende fisk i havbruks- og fiskerinæringen. Et eksempel på selskapets suksess er en nylig leveranse av løsninger til det som nå er verdens største brønnbåt, Gåsø Høvding.

– Vi får være med på spennende prosjekter sammen med våre kunder, og utvikler oss i takt med bransjen, sier Hoff og legger til: – Vi leter alltid etter de beste løsningene med utgangspunkt i fiskehelse og biologi. Vår posisjon i markedet tyder på at kundene synes vi gjør en god jobb.

Mangfold og resultat

En ting er det å ligge langt framme når det gjelder teknologi og innovasjon, et godt arbeidsmiljø er også en viktig suksessfaktor. Hoff sier det slik:

– Den gode utviklingen henger også sammen med et mangfoldig arbeidsmiljø der hver og en har stor innvirkning på resultatet.

Med mangfold mener Hoff mennesker av ulik alder, erfaringer og kompetanse: – Hos oss finner man både biologer og ingeniører, i tillegg til en rekke andre fagdisipliner, for ikke å snakke om erfaringsbasert kompetanse fra folk med fartstid i fiskeri og havbruk. Dette mangfoldet gjør oss riktig dimensjonert for å utvikle løsninger som gagner både kunden og fiskehelsen.

Store dimensjoner: Gåsø Høvding og den lille storebroren Gåsø Viking. Foto: Anders Dalseth

Kort vei og rett på

Også prosjektingeniør og teknisk koordinator Tor-Erik Vadset er enig i Hoffs teorier. – Jeg har jobbet i både små og store selskaper innen maritim sektor, sier han: – Her hos Cflow er vi kompakte og går rett på folka og får ting gjort. Når byråkratiet ikke blir overveldende stort, så får vi løst mange kundeutfordringer raskere og mer pragmatisk. Tor-Erik har litt over et års fartstid i selskapet, men har jobbet i bransjen siden 2006. Selv om han ble ansatt midt under koronapandemien, har han likevel opplevd at menneskelig samhandling, arbeidsmiljø og felleskap er en viktig faktor til selskapets vekst og utvikling. For som han sier: – Trivsel og arbeidsmiljø skaper grobunn for bedre resultater.

Ta i et tak

Markedsdirektør Gunnar Hoff mener styrelsen i selskapet hele tiden har satset på handlekraft og resultater foran stivbeinte prosesser. – Tankesettet og mentaliteten kretser rundt endring og forbedring, mener han og legger til at det er viktig for å ta tak i utfordringer som bransjen har slitt med.

– Dette er en fremtidsrettet industri, men vi er helt avhengige av å starte med utgangspunkt i biologien. Vi kan ikke leve med høy dødelighet på fisken, og jeg tror samfunnet også har forstått at verdien av å produsere mat på en bærekraftig måte er helt nødvendig.

Folk og suksess: Den beste suksessfaktoren er gode folk. Det mener markedsdirektør ved Cflow, Gunnar Hoff . Foto: Cflow

Sikkerhet er fremtiden

Cflows teknologi for håndtering av levende fisk er nå godkjent som en del av Norges løsninger som fremmer bærekraftig utvikling, gjennom innovasjon og Norges satsingsprogram “The Explorer”. Dette henger sammen med selskapets arbeid for å sikre god fikevelferd, bedre ressursutnyttelse av biomassen og økt biosikkerhet.

I over ti år har Cflow logget vitale prosesser ombord i brønnbåter. Slike historiske data benyttes i utvikling av nye og forbedrede løsningene. Biologer har vært en del av virksomheten i en årrekke.

– Ved å krysse ulike kompetansegrener reduserer vi risiko i prosjektet, forklarer Hoff og legger til at dette også er fordelaktig for kunden. – Min påstand at den beste løsningen alltid er den neste. Erfaringer vi gjør oss, og samspillet med kundene setter oss i stand til å utvikle bedre og bedre løsninger der fiskevelferd, miljøhensyn og energieffektivitet er sentralt.

Ivaretatt: Cflow leverer komplette systemer som tar hånd om fisken under transport og behandling. Foto: Vasco Pinhol for Cflow

Vi har vokst en god stund, men det er mye arbeid som gjenstår. Liker du å være høyt og lavt, inne og ute, og å ha en variert, fri og fleksibel arbeidsdag?

Les mer på Cflows karrieresider her: https://www.cflow.com/no/jobb-og-karriere

Cflow vokser videre

Cflow har siden oppstarten i 2002 tidoblet antall medarbeidere og består nå av rundt 120 ansatte. Hovedkontoret ligger i Langevåg, et lite steinkast over fjorden fra Ålesund. De har også avdelingskontorer i Trondheim og i Chile.

Cflow er stadig på utkikk etter medarbeidere som kan tilføre noe med sin kompetanse. Samtidig er de opptatt av å bygge gode team og sterke kulturer. Selskapet er på utkikk etter mennesker som vektlegger et godt arbeidsmiljø og som har egenskaper til å utvikle dette videre.