Month: February 2023

Studiene «Ledelse havbruksoperasjoner» og «Ledelse sjøbasert akvakultur» gir fagarbeidere i havbruksnæringa nye muligheter. «Ledelse i havbruksoperasjoner» er rettet mot servicebåter i næringen, og ble etablert i 2020. De første kandidatene fikk sine fagskolegrader sommeren 2022. I 2021 startet også de første studentene på «Ledelse i sjøbasert akvakultur», som er rettet mot ansatte i oppdrettsselskapene. Disse første studentene vil være ferdige fagskolekandidater neste sommer, i 2023.

Ansvar, regler og ledelse

Havbruksnæringa har blitt stadig mer teknologi- og kunnskapsintensiv, og lederne på anlegg og på servicebåter har et stort ansvar. Næringa må forholde seg til et omfattende regelverk, de håndterer store verdier, og har ansvar for hvordan aktiviteten påvirker både folk, fisk og miljø. Ansvaret og kompleksiteten stiller store krav til ledelse. Dette er gjennomgangstonen i studiene.

Studiene er utviklet i samspill med næringa. I studiene er det stor vekt på ledelse. I tillegg har studiene søkelys på emner som styringssystemer for fartøy, sikkerhets- og beredskapsplanlegging, produksjonsplanlegging, fiskevelferd, miljøpåvirkning og fartøyledelse.

Rustet for morgendagen

Frode Lauritzen i Sinkaberg-Hansen er en av de som har bidratt med innspill til utdanningene.

– Mange dyktige fagfolk løftes til lederposisjoner uten å ha verktøy for å utøve lederrollen. Dette kan studiene ved fagskolen bidra med, slik at næringen får hevet kompetansen innen lederfaget, sier Lauritzen.

Han får støtte fra Tove Torstad, HR-leder i Frøy.

– Vi har mange dyktige fagfolk med lang erfaring. Får vi koblet denne erfaringen med faglig påfyll, står vi sterkere rustet for morgendagens arbeidsoppgaver, sier Torstad.

Frøy er verdens største akvaserviceselskap, med en stor fartøysflåte og et ambisiøst nybyggprogram. Like fullt er det menneskene som betjener de stadig mer avanserte fartøyene som er viktigst for Frøys tjenesteproduksjon.

– Det er åpenbart at økt kompetanse innen næringa vil ha stor betydning for videre utvikling, påpeker Torstad.

De to fagskolestudiene er nettbaserte med samlinger, og tilpasset studenter i full jobb. Dette er en viktig forutsetning for mange av studentene. De har gjerne både en god jobb, er etablerte og har forpliktelser på ulike områder. Muligheten til å ta studier i kombinasjon med det etablerte livet gir den fleksibiliteten disse trenger.

Fleksibel utdanning med mye praksis

Det er til sammen 10 samlinger som gjennomføres fysisk eller digitalt i løpet av den 2-årige studietiden. Studiet er et tilbud i regi av Trøndelag høyere yrkesfagskole, THYF, og de fysiske samlingene holdes derfor naturlig nok i Trøndelag, nærmere bestemt på Rørvik og på Frøya. Men med fleksibiliteten med hovedvekt på nett- og egenstudier, kommer studentene fra hele kysten, fra Vestland til Finnmark.

– At det faglige påfyllet kan gis der både medarbeidere og kunder befinner seg, er viktig for oss, opplyser Torstad.

De nye studiene gir nye muligheter for dyktige praktikere. Tidligere har mulighetene vært begrenset til enten fagbrev eller universitetsutdannelse. Med fagskolen har fagarbeiderne en ny og tilpasset mulighet for videre kompetanseutvikling og teoretisk påfyll.

Søkertallene til de to linjene har så langt vært gode, og de første fagskolekandidatene i «Ledelse i havbruksoperasjoner» var ferdige før sommeren. Her har mange arbeidsgivere i servicenæringa fått en etterlengtet kompetanseheving hos egne ansatte. Til sommeren kommer også de første fagskolekandidatene i «Ledelse sjøbasert akvakultur» i tillegg til et nytt kull fra «Ledelse i havbruksoperasjoner».

Vi er ute og seiler tre ganger i semesteret og er da borte cirka en uke om gangen, og jobben som maskinist lar seg derfor kombinere med det å være mor til to barn.

Også resten av skoleåret bor studentene på selve skipet, mens de ansatte praktiserer i stort sett vanlige arbeidsdager som starter klokka halv ni og slutter klokka fire.

Eksakt hvor gunstig dette skulle bli for Kristine, nei det hadde hun ingen anelse om da hun kom inn på Gann vg1. Etter fullført vg2 på samme båt gikk hun videre på Stavanger Maritime skole, var lærling på Solstad før hun gikk inn i en skiftordning som maskinist ved Norled-ferjeselskap i Stavanger.

Flaks eller skjebne?

– At jeg ble maskinist var egentlig helt tilfeldig, sier Kristine. – Det var den videregående skolen jeg kom inn på. Jeg var ikke akkurat skolefl ink, men oppdaget jeg at jeg mestret dette.

Det ble utlyst en ledig maskiniststilling på skipet og da søkte jeg meg tilbake hit.

I dag er Kristine 37 år, men husker godt hvordan det var å være ung på et skoleskip. Når dagens elever har maskinfag på timeplanen, da er det gjerne hun som tar undervisningen. For tiden er hun og så selv student og skal snart ta eksamen i praktisk pedagogikk, PPU. – Det er kjekt å lære seg noen nye teknikker, sier hun, – Ja, spesielt når det det gjelder kunsten å få så mange som mulig til å følge med.

Trivsel lokker på kunnskap

Noen triks har Kristine i ermet, eksempelvis tar hun studentene med på råd. Ikke sjeldent spør hun hva det var i undervisningen som fungerte eller ikke fungerte.

– Jeg ber dem skrive et på gule lapper som de leverer anonymt, forklarer hun.

Et annet triks er å ikke stole på at studentene selv rekker opp handa og spør hvis de står fast.

– Hvor mange ganger er det ikke slik at læreren spør om det er noe de ikke forstår, men ingen tør innrømme det? sier Kristine. Selv har hun gått inn for en strategi der hun automatisk, ved slutten av hver time, tar en kort oppsummering, gjentar viktige poeng og nøkkelord. Men like viktig som den boklige kunnskapen er også det sosiale miljøet. Her snakker Kristine av erfaring: – Vi må lære oss å respektere og forstå de andre i gruppa, på den måten får vi et godt sosialt miljø og først da er vi åpne for å lære noe nytt.