Month: August 2022

Seks elevar ved skulen gjev gjerne tips og råd til andre som er interessert i dette feltet. Alle siktar seg inn på ei framtid innan oppdrettsnæringa. Dei har no fullført andre året på TAF/YSK-marin. TAF/YSK-marin er eit 4-årig utdanningstilbod som kombinerer fagbrev og studiekompetanse. Elevane er 17 år og har allereie to års arbeids-erfaring bak seg. Dei har opparbeida seg ein solid bakgrunn og gjort deg tankar om oppdrettsnæringa si framtid og reflektert over sine val.

Dybde og bredde

Elevane er Marius Lund Halland, Selma Folgerø, Malin Gausareide Bertelsen, Tarjei

Indrebøn, Noah Berge og Sander S. Ådland. Dei er tilsett henholdsvis ved Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre, Benchmark Genetict Norway AS i Bjørnafjorden, Mowi avd. Kvingo i Masfjorden, Bolaks i Eikelandsosen, Bremnes Seashore på Bømlo og Hardingsmolt i Tørrvikbygd.

Dei representerer derfor ei stor bredde både i bedrift og produksjon.

Sjømat på bordet

Ved Fusa vidaregåande skule står sjømaten høgt. Ikkje berre på menyen, men også som ein viktig global ressurs.

Alle dei seks elevane opplever det meiningsfult å tilhøyra ei næring som produserer mat, men veit samstundes at mengden fisk vi får frå havet dei siste åra har vorte mindre. For å halda oppe mengden av sjømat i verden, må akvakultur og oppdrettsnæringa kompensera for denne nedgangen. Dette er ein viktig motivasjon for elevane. Dei er klar på at oppdrettsnæringa har mange utfordringar som må løysast, men dei unge har stor tru på at inovasjon og kompetanse vil vera med å gje ei positiv utvikling i næringa.

Velferd og bærekraft

Marius er lærling ved Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre. Han ser at forskningsmiljøet har eit stort fokus på bærekraft og utvikling i produksjonen av sjømat.

– Genetikk er eit anna viktig område innan forsking, seier han. – Den kan bidra til å gjera oppdrettsnæringa meir «robust».

Benchmark Genetics driv avlsarbeid på laks med mål å oppnå betre dyrevelferd og bærekraftig produksjon. Selma synest det er spennande og motiverande å vera ein del av dette arbeidet. Ho oppleve at dei daglege arbeidsoppgåvene er ein del av ein større heilskap.

Inovasjon og optimisme

Både Malin og Sander som jobbar med settefisk og landbasert produksjon, samt Tarjei og Noah som jobbar med matfiskproduksjon i sjø, opplever at ny kunnskap både frå forskingsmiljøa og innan genetikk meir og meir vert teke i bruk i kommersiell produksjon.

–Selskapa er flinke til å ta i bruk ny kunnskap og har stor grad av inovasjon i eigne bedrifter, seier dei.

– Det vert stadig prøvd ut nye ting både innan teknologi og produksjonsmetodar som skal vera med å gje ein meir bærekraftig produksjon.

Elevane synest derfor at heile oppdrettsbransjen sin vilje til nytenking er med å skapa optimisme og tru på framtida.

Frå problem til løysing

Dei har trua på teknologisk utvikling, og meiner at ny teknologi kan vera med på å løysa mange av dei utfordringane som næringa har i dag. Lukka anlegg i sjø, meir produksjon på land, nye og betre produk-sjonsstyringssystem og fisk som er meir motstandsdyktig mot sjukdom vert nemnt som eksempel på ting som vil bidra til ein meir miljøvennleg produksjon. Elevane meiner at dette til saman vil gje betre fiskevelferd. Ei slik utvikling krev kompetanse og erfaring, og dei trur at dei i framtida kan vera med å bidra i denne utviklinga.

Trivsel på arbeidsplassen

Marius, Malin, Selma, Noah, Tarjei og Sander har no fått to års erfaring med å kombinera utdanning og arbeidsliv. Dei synest dette er ein flott kombinasjon og fører til ein god variasjon mellom praksis og klasserom. Trivsel på arbeidsplassen vert spesielt trekt fram som ei positiv oppleving. Dei føler at arbeidsmiljøet er godt og at dei vert inkludert i bedrifta på lik linje med alle andre tilsette.

Dei er alle glad for valet dei gjorde for to år sidan då dei skulle starta på vidaregåande utdanning.

Jorda rundt med Maruis

Som del av utdanninga fekk Marius Halland like før jul 2021, vera ein del av Havforksningsinstituttet sin delegasjon på Statsråd Lehmkuhl si jordomsegling One Ocean Expedition, som er ein del av FN sitt Havtiår. Marius følgde seilasen frå Miami til New York. Målet var å skapa merksemd og dela kunnskap om havet si viktige rolle for ei bærekraftig framtid i eit globalt perspektiv.

Ut og fram

Om to nye år vil desse seks elevane få fagbrev og studiekompetanse. Men kva då?

Nei, alle er dei enno litt usikre på kva dei vil gjera etter ferdig utdanning. Dei kan velja om dei vil halda fram som fagoperatør i oppdrettsnæringa, eller om dei vil ta meir utdanning. Ein ting har dei likevel eit felles håp om: Eit yrke og ei framtid innan akvakultur.

Val Videregående Skole starter denne høsten opp med fire fordypninger innen VG1 naturbruk. Fordypningene hestefag, landbruk og akvakultur fortsetter som før, men i tillegg starter vi for første gang energiog miljøfag. Dette håper vi vil gi nye spennende muligheter for oss som skole, elevene som velger denne fordypningen og samarbeidspartnere i nærmiljøet. I tillegg ønsker vi å bygge tettere bånd mot høyere utdanningsinstitusjoner.

Energi- og miljøfag:

Den nye fordypningen vil i år starte med elever på førsteåret. De vil få innføring i akvakultur og landbruk, for å videre kunne jobbe med energi og miljøspørsmål innenfor disse næringene. Landbruk og akvakultur er viktige næringer både for naturbruk generelt, men også for Nærøysund og Val. Elevene vil jobbe med energi- og miljøspørsmål innen næringene teoretisk, arbeide med det på skolen i praksis, og besøke bedrifter for å se deres løsninger og utfordringer.

Andre emner i faget vil være blant annet: fornybar energi, selvforsyning, fiske, akvaponi og bærekraft. Det vil også tilrettelegges for at elevene kan ta realfag for å få spesiell studiekompetanse. Programfaget på fordypningen gir en fin mulighet til å forklare teorien gjennom praksis.

Skolen jobber med flere bærekraftstiltak, og elevene vil få være med på disse prosessene. Et av områdene det arbeides med er effektivisering av skolens flisfyringsanlegg. I tillegg utredes muligheter for flere fornybare energi-kilder. Dette kommer i tillegg til arbeidet mot grønnere drift innen landbruk og akvakultur.

Hvorfor ny linje?

Undervisning om hvordan produsere mat, dyrehold og bruk av naturen er hovedprinsipper innen naturbruk. Denne kunnskapen formidles hver dag på Val. Det er de siste årene blitt rettet mer oppmerksomhet mot hvordan denne produksjonen kan gjøres mer grønn eller bærekraftig. I skolens læreplaner står det nå om bærekraft i alle fag, og vi opplever at elevene også er mer opptatt av miljøspørsmål. I tillegg merker vi på Val en satsning på bærekraftige tiltak hos både blå og grønne bedrifter i nærmiljøet. Disse faktorene, vår interesse for bærekraft, og et ønske om å utdanne mennesker innen dette raskt voksende fagfeltet gjorde at vi har valgt å starte opp denne fordypningen akkurat nå.

Muligheter etter energi og miljø

Fordypningen vil bygges mot at elevene skal ta studieforberedende det siste året på videregående. Da oppnår de spesiell studiekompetanse, og vil være klare for høyere utdanning. Med en bakgrunn hvor teori og praksis går tett sammen vil elevene ha et godt grunnlag for en rekke utdanningsprogrammer.

Oceanize

Vi i Oceanize er veldig positive til at energi, miljø og bærekraft settes på timeplanen og at elevene får muligheten til å velge denne studieretninga, sier prosjektleder i sirkulærselskapet, Tormod Steen, og legger til: – Framover vil bedrifter bli målt på både klimaavtrykk og oppnåelse av bærekraftsmål, så utdanningstilbudet vil tilføre regionen en nødvendig kompetanse.

Uansett ordets innhold, hvis du velger en karriere innen fiske og fangst, velger du samtidig et liv bestående av mye frisk luft. Spør vi en elev hva som er best ved å velge ei linje innen aquakultur og fiske, ja da svarer de fleste: – Det å være ute!

I denne utgaven at Gullkantet fremtid møter vi blant annet lærlingen Markus Hansen. Det vil si, fra høsten av setter han seg tilbake på skolebenken og tar sikte på å bli skipsoffiser. Likevel er det livet på dekk han liker aller best. Livet ute. Helst også midt ute på Nordsjøen. For ham er det stor stas å se sommersola gå ned i det store havet.

Mia Maria Knutsen går på Kalnes videregående skole. Fra høsten av går hun inn i sine første år som lærling på skuta Solan. Mia skal fiske krabber og går derfor ikke like langt ut, men ikke desto mindre kan det bli tøffe tak ombord. Opp gjennom skolegangen har Mia dessverre erfart at noen tror hun ikke tåler dette yrket. De mener det ikke egner seg for jenter. Så feil kan man altså ta. I møte med slike fordommer jobber Mia bare enda litt hardere, løfter enda litt tyngre.

Ferske tall fra Fiskeridirektoratet sier at andelen kvinnelige øker, men fortatt er den lav. Av 9851 helårsfiskere, er bare 360 kvinner. Andelen helårsfiskere under 30 år har holdt seg på samme nivå som for 20 år siden. Dette kan jo ikke være annet enn positivt?

Skolene vi kan lese om i dette magasinet reporterer om økt popularitet innen faget. Det er høye søkertall og hard konkurranse. Et fellestrekk blant elever og lærlinger, hvis de skal peke på en klar årsak til valg av yrke, da trekker de fram verdien av frisk luft.

Med dette kan vi kanskje konkludere at det er in å være ute? Nok en gang kan vi med dette bekrefte at tidsskriftet vårt lever opp til navnet sitt: Gullkantet fremtid.

Redaksjonsleder
Marte Østmoe

Vg1 Naturbruk blå linje

På Vg1 Naturbruk vil du lære om produksjon knyttet til sjø og vann, som fiske, akvakultur og opplevelser. Friluftsliv og sjøliv er hverdag! Opplæringen skjer med veksling mellom teori og praksis på skolen og ved utplassering i bedrifter.

Vg2 Akvakultur

Elevene får erfaring i moderne fiskeoppdrett gjennom teori på skole og praksis på skolen. Vi samarbeider også her med næringen og har elever utplassert på moderne oppdrettsanlegg.

Vg2 Fisk  & fangst

Et tilbud til deg som vil bli fisker eller fiskeskipper. Skolen disponerer fiskebåter som brukes i opplæringen, og har et godt samarbeid med næringen Om praksis-opplæring på moderne fiskefartøy. Alle elever får en praksisperiode I Nord-Norge.

Vg3 Naturforvaltning

Elever som ønsker generell studiekompetanse og vil studere videre, kan ta Vg3 Naturforvaltning. Programfaget natur-forvaltning vil inneholde en del praksis.

 

Havbruksnæringen kjennetegnes blant annet ved å være raskt ute med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Selv om mange av de videregående skolene som tilbyr opplæring innen marin- og maritim sektor har rask omstillingsevne, kan det være litt av en oppgave å oppdatere opplæringen i tråd med havbruksnæringens raske utviklingstakt. I takt med næringens utvikling er også antall skoler med akvakulturfaglig tilbud økt, og dermed også antall elever som tar akvakulturfaglig utdanning.

Opplæring på egne anlegg

På Val videregående skole i Nærøysund kommune i Trøndelag får elevene opplæring ute på skolens egne oppdrettsanlegg, og får praktisere den teoretiske kunnskapen sin både på laks, blåskjell, alger, kråkeboller og andre arter som Val har konsesjoner på. Men med over 60 akvakulturelever fordelt på vg1 og vg2 kan det bli vel trangt ute på anleggene. Da er det flott at aktørene i havbruks- næringen i Ytre Namdal stiller både anlegg og kompetanse til disposisjon når elevene skal ut i praksis.

-Det skulle bare mangle at vi ikke stiller opp, sier Frode Lauritzen, personalsjef på SinkabergHansen. Som et helintegrert oppdrettsselskap er de avhengige av tilgang på dyktige medarbeidere, og da er samarbeidet med Val en nøkkelfaktor.

-Samarbeidet med Val gjør at vi kommer tettere på skolen og elevene, og har også gjort oss mer bevisste på viktigheten av å få presentert næringen for ungdommer i regionen, så dette føler vi er vinn-vinn for alle parter, forsetter Lauritzen, og forteller at elever som er ute i praksis også gir SinkabergHansen førstehånds muligheter til å skaffe seg godt kvalifisert arbeidskraft gjennom for eksempel lærlingeløp.

Godt samarbeid

At samarbeidet mellom næringsliv og skole fungerer og bærer frukter kan Gøril Rasmussen på Opplæringskontoret for Fiskerifag Nord i Trøndelag (OFNT) bekrefte. OFNT har i flere år gjennomført marine jenteleirer for ungdomsskoleelever, rådgiversamlinger for grunnskoler, deltatt på utdanningsmesser, arrangert sjømatdager på skolene og marin grundercamp for 9.klassinger. Her har bedriftene stilt velvillig opp når de blir spurt om å delta på ulike måter, noe som gir ungdommene et tidlig møte med det blå næringslivet i distriktet. Og da er det kanskje ikke så rart at flere hundre ungdommer hvert år søker på sommerjobb i havbruksnæringen i Ytre Namdal, et tilbud som bedriftene tilbyr i samarbeid med Nærøysund kommune.

-Med over 30 elever som ønsker læreplass i havbruksnæringen er det naturligvis trangt om plassene, men bedriftene har strukket seg langt og lagt til rette for at alle elevene skal få læreplass, sier Gøril. Og hun skryter av bedriftene som stiller opp og ikke minst de ansatte ute på anleggene som virkelig tar oppgaven som instruktører på alvor.

-Lærlingene blir fulgt opp på en veldig god måte, og jeg er imponert over det faglige nivået på mange av de» sier Gøril. Dette tror hun skyldes at lærlingene får ansvar under opplæringen, og at mange av de ansatte selv har vært lærling for ikke så lenge siden. «Å lære av jevnaldrende er sjelden feil, og det virker som om at de ansatte på anleggene også øker egen kompetanse når de må dele sin egen kunnskap med andre» fortsetter Gøril.

Helhetlig tilnærming

For kystsamfunn som Ytre Namdal er et tett samarbeid mellom næringsliv og skole en forutsetning for videre vekst og utvikling. Dette innebærer en helhetlig tilnærming til omdømmebygging, rekruttering og utdanning.

-For SinkabergHansen er det essensielt å ha tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og da må vi også være villige til å ta del i opplæringen og gi elevene en tidsriktig kompetanse som de får bruk for når de skal ut som lærlinger og senere arbeidstagere, sier Frode Lauritzen. Han roser samtidig Opplæringskontoret og den jobben som Gøril gjør med oppfølging av lærlingene.

-Samspillet mellom skole, opplæringskontor, næringsliv og kommune er en forutsetning for å lykkes med rekruttering og opplæring, og jeg tror vi har gjort mye riktig her i Ytre Namdal, avslutter Lauritzen.