Årlig forsvinner det over 1500 tonn gummigranulat (ifølge tall fra Miljødirektoratet), og er ansett å være den nest største kilden til mikroplast på land. Det ønsker bachelorstudentene bak studentbedriften Aquamarine SB å gjøre noe med.
Erstatter gummi
-Vi startet opp høsten 2020, og ønsket å gjøre noe med plastproblematikken ved å finne en løsning som kunne erstatte gummigranulat på kunstgressbanene. Vi så på flere mulige produkter, og fikk noen tips i starten. Vi har jobbet og forsket på å utvikle biologisk granulat ved å bruke stortare, forteller daglig leder i studentbedriften, Dorrit Larsen.
Med seg har hun medstudentene Silje Solberg Andersen, som er markedsansvarlig, og Tiril Øverås Pedersen, PR- og økonomiansvarlig. Larsen og Pedersen er sisteårs-studenter på studiet Biomarin innovasjon, mens Solberg studerer markedsføring og ledelse.
Nedbrytbar
Larsen forteller videre at det er et krav fra Miljødirektoratet om at det ikke skal forsvinne granulat fra banene, men flere millioner små granulater fester seg til skog og klær og forsvinner ut i naturen hvert år. Norske og europeiske myndigheter holder derfor på å fase ut bruken, og ifølge studentene er det naturlig at dagens praksis blir ulovlig i løpet av noen år.
Det er her Aquamarine SB sin løsning kommer inn i bildet. De har utviklet et produkt som både er nedbrytbar, naturlig, miljøvennlig og bærekraftig, og som kan erstatte dagens gummigranulat. Studentene viser frem ulike granulatresultater, der de har forsket på tekstur og konsistens på granulatene.
Oppfyller kriteriene
-Vårt granulat vises visuelt i gresset og kjennes som vanlig granulat. Den er testet under sprang, hopp og skliding. Den har oppfylt mange av kriteriene for bruk på kunstgress, forteller studentene og viser til testing av produktet i Sunnmørshallen.
Et større kommersielt høsting av taren vil heller ikke skade det marine økosystemet mener de, ettersom den vokser naturlig tilbake etter tre til fem år. Dyrker man den i nærheten av oppdrettsanlegg vil den dessuten ha større tilgang til næringssalter fra anleggene.
-Hoved råstoffet i produktet er stortare, som har den beste biomassestrukturen. Den dekker dessuten 90 % av norskekysten og er lite utnyttet. Kommersielt høstes det kun 3 % av stortaren i dag, kan de fortelle videre.
Enormt potensiale
Jentene i Aquamarine SB har stor tro på produktet og mener det ligger et enormt markedspotensial i biologisk granulat. Utfordringene ligger i selve produksjonen forklarer de.
-Vi leter etter rett type investor, slik at vi kan utvikle produktet i stor skala. Til det trenger vi stort nok produksjonslokale med maskiner. Vi har patent på produktet og trenger spesiallagde maskiner til produksjon, forteller de. Foreløpig har de Innovasjon Norge, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Bærekraft Ålesund med på laget.
De har allerede fått gode skussmål for ideen og produktet, og jentene deltok i NM for studentbedrifter i Oslo i starten av juni, etter å ha gått videre fra fylkesmesterskapet i Møre og Romsdal tidligere på året. Her fi kk de andre plass i tre av fire kategorier; bærekraft, beste studie og beste videopitch.
Velger studentbedrift
Ved bachelorstudiet Biomarin innovasjon velger om lag 50 % av studentene å gjøre starte studentbedrift for å forske på ulike løsninger og produkter, der de bruker marine ressurser på en ny, bærekraftig og innovativ måte.
I løpet av andre studieår deltar studentene fra ulike studier på innovasjonscamp på NTNU. Målet er at det skal være et verktøy for innovasjon mellom de ulike studiene. Mange knyter nye kontakter og samarbeids partnere under campen.
-Jeg har alltid vært glad i havet og hadde studiet som førstevalg. Det er et spennende studium, og man får hele tiden utvikle seg gjennom studiet, sier Dorrit. Hun kommer opprinnelig fra Herøy, og har jobbet som dykkerinstruktør både i Australia, Vietnam og Filippinene, før hun søkte seg på studiet. Hun tror praksis fra dykking er gode erfaringer å ta med seg i studiet.
Gull verd
I løpet av de siste årene har både søkertallene og snittet til studiet økt. Flere av søkerne kommer direkte fra videregående skole, både med og uten realfagsbakgrunn. Det er også de som har praksis fra akvakultur, fiskeri eller andre deler av sjømatnæringen før de starter på studiet.
Praksis utgjør også en viktig del av studiet, og bedriftene er positive til å ta inn studenter i praksis. Praksis er derfor gull verd for studentene. Etter praksis, som utgjør tre uker per emne både andre og tredje studieår, avsluttes med rapport og presentasjon. NTNU har dessuten åpnet opp for at studentene kan ta praksisperioden i løpet av sommerferien.
Variert hverdag
Studentene får en variert studiehverdag med feltarbeid og tokt med forskningsfartøyet Gunnerus og forelesere fra lokalt næringsliv, i tillegg til seks uker praksis. Studiet er tverrfaglig, og kombinerer biologiske og marine fag med innovasjon.
Instituttet har egen forskningskonsesjon på laksefi sk som gir studentene mulighet for faglig utvikling gjennom forskning og under-visning. Næringen trenger derfor flere hoder med ulike typer utdanning, men det er også muligheter for jobb som rådgivere innen fiskeriforvaltning og direktorat.
