Month: March 2021

Geir Innvær er nærmest oppvokst med fiskeoppdrett, med en far (Jonny Innvær), med tilsvarende utdanning og som har jobbet i næringen fra sønnen var en litengutt. Det var derfor naturlig for den relativt ferske driftsoperatøren i Rogaland Fjordbruk å satse på et yrke i oppdrettsnæringen. En medvirkende årsak til valgene som ble gjort etter endt grunnskole, er også at han er oppvokst på Bømlo med sjø på alle kanter og med oppdrett, fi ske og fangst som viktige næringer.

Startet samtidig med studielinjen

Etter å ha tilegnet seg studiekompetanse fra toppidrett ved Stord videregående skole, gikk turen til Nord Universitet i Bodø og den i dag forholdsvis nye tre års bachelor utdanningen innen Havbruksdrift og ledelse. Geir Innvær begynte samtidig med starten av linjen i 2016. Han bodde det første året i et kollektiv sammen med ni andre studenter, noe som ble en god måte å bli kjent med miljøet og andre studenter.

-Jeg hadde tre fine år i Bodø, og studentmiljøet var helt topp. Det som kanskje ikke var så kjekt er at skolen ligger et stykke utenfor byen med begrensede sosiale møteplasser i nærområdet, sier Geir Innvær til En gullkantet fremtid. Han legger til at han ikke ble helt ferdig med studiet i løpet av de tre årene og mangler litt kjemi og matte, men regner med å ha fullført utdanningen sommeren 2021.

Fikk fast jobb

Han er godt fornøyd med å ha fått fast ansettelse som driftsoperatør ved Rogaland Fjordbruk sitt anlegg på nordøstsiden av Ådnøy, i utkanten av Sandnes kommune. Dette er som nevnt innledningsvis et av selskapene i Alsaker Fjordbruk-systemet, der han allerede har opparbeidet seg syv års erfaring med jobb i ferier og helger på ulike oppdrettsanlegg i Bømlo kommune. Geir Innvær håper og tror at erfaring og fullført utdanning etter hvert vil gi han jobber i konsernet som gir enda større ansvar enn det han har i dag.

Da vi besøkte lokaliteten ved Ådnøy i Høgsfjorden ble vi hentet av en hurtiggående oppdrettsbåt på en liten kai på Abalstø og kjørt ut til en merd der Geir Innvær og lærling i akvakultur, Leif André Nygård (19) fra Sandnes, var i ferd med å avslutte tellingen av lus på laksen. Jeg ble litt bekymret for at billedmotivene var i ferd med å forsvinne, men de beroliget meg raskt med at de hadde flere merder på listen der de skulle telle lus på et utvalg av fisk.

Har gjort de riktige valgene

Nygård er halvårslærling i akvakultur fra Strand videregående skole i Tau, en linje han kunne fortelle at er svært populær for tiden, med mange søkere. Selv har han vært ett år i lære, og har ytterligere ett års læretid foran seg før han kan ta fagbrev. Han stortrives i jobben og føler så absolutt at han har gjort de riktige valgene når det gjelder utdanning og jobb.

Men tilbake til merdkanten der båt og utstyr blir flyttet over til en ny merd med 33.000 laks på rundt fem kilo i snitt. Det virker som om Innvær og Nygård knapt har gjort annet i sitt liv, der de manøvrer båt, fortøyer, kjører ut not ved hjelp av krane, fôrer for å samle laksen og så til slutt snurper noten for å holde fisken samlet mens håving og telling foregår.

Lite lusepåslag

Geir håver opp fisk i et kar med litt bedøvelse. Så er det å vente et par minutter til laksen har roet seg, før en og en blir tatt opp for hånd og studert nøye for mulige lus. Leif André noterer ivrig i blokken før fisken settes ut i merden igjen. Det ser ut som om rensefisken har gjort jobben sin, for det er lite lus som blir observert. Det blir talt et lite utvalg fra hver merd, rundt 20 fisk.

Snart er også denne merden sjekket, og tilstanden til laksen viser seg å være god. Lokaliteten ved Ådnøy har 150-200 meters dyp under de seks merdene og gode strømforhold. Det har også gitt seg utslag i veksten på fisken, som er svært god. Da vi besøkte anlegget hadde de allerede tømt og levert all fisk fra en merd. Når det nærmer seg nyttår, eller kanskje før det, regner de med at lokaliteten er tømt for fisk, klar for brakklegging. . Det blir trolig nytt utsett her høsten 2021, slår Geir Innvær fast.

Fôrer rensefisk

Vi er også med på fôring av rensefisk, som ikke kan leve på lus fra laksen alene, men som må fôres og stelles med som laksen i merdene. Etter hvert er det tid for ilandsetting av journalist, som har opplevd en flott dag i nydelig høstvær med sol fra skyfri himmel. Det er ikke alltid slike dager, slår de to fast med et smil.

Det som slår oss når besøket nærmer seg en avslutning, er at det er tydelig at Innvær og Nygård kan sitt fag på tross av sin unge alder. De kjører båt og kraner med sikker hånd, og har sertifikater på begge deler. Sikkerhetskurs, nesten på linje med det som kreves av nordsjøarbeidere, har de også tatt. Og begge stortrives i oppdrettsnæringen, og angrer slett ikke på utdanningsvalgene de har gjort.

Utdanninga av fagpersoner til oppdrettsnæringa må ta opp i seg denne endringa som skjer i næringa, og arbeidsoppgåvene og produksjonen er ein heilt anna i dag enn for berre få år sidan. Opplæringa bør i større grad ha fokus på landbasert produksjon og samanhengen mellom det som skjer på land og produksjonen i opne merder i sjø, og vera med å redusera skillet mellom tradisjonell settefi skproduksjon i ferskvatn og matfiskproduksjon i sjø. Produksjon av laks er ein kontinuerleg prosess frå klekkeri til slakteri som alle i næringa må oppleva at dei er ein del av.

Har bygd pilotanlegg

Fusa vidaregåande skule ønskjer å ta opp i seg denne utviklinga både gjennom opplæringa og rekruttering av faglærarar. Skulen har bygd opp ein pilotanlegg der elevane kan sjå og testa ut aktuelt utstyr. I tillegg har skulen tilsett to nye faglærarar med kompetanse og erfaring frå settefisk og RAS-anlegg.

I tillegg til å ha eit større fagleg fokus på landbasert oppdrett, er det også viktig at dei som skal søkje læreplass får interesse for denne produksjonsforma. Det har vore ein tendens til at dei fleste som søkjer læreplass i akvakulturfaget, ønskjer å vera lærling på matfiskanlegg og sjø. Det kan vera eire årsaker til dette. Landbasert produksjon går ofte føre seg i lukka anlegg i bygg, som ser ut som tradisjonelle industribygg og som gjerne er lite kjent for lokalsamfunnet. Matfiskanlegg er meir synleg med store arbeidsoperasjoner, store båtar og meir «action».

Byggjer fagkompetanse

For å syna at også landbasert oppdrett kan ha både varierte og spennande arbeidsoppgåver, har me besøkt Hardingsmolt AS. Dei siste åra har dei bygd opp heile produksjonen sin på resirkulering av vatn. Det krev meir og ny kompetanse, og rekruttering av lærlingar er ein sentral del i å byggje opp fagkompetanse som dei treng i framtida.

Hardingsmolt AS treng fagpersoner som kan teknologi og biologi. Verksemda ligg i Tørvikbygd i Hardanger. Dei har løyve til å produsere fem millioner smolt. I tillegg til lokaliteten i Tørvikbygd, har dei ein grønn konsesjon med MTB på 780 tonn for produksjon av postsmolt ved Koløyholmen i Fitjar kommune. Selskapet har i dag 24 tilsette inklusive lærlingar der 18 arbeider arbeider ved anlegget i Tørvikbygd. Dei har etter kvart basert heile produksjonen sin på land på resirkulering av vatn, og treng kompetente fagarbeidarar innan RAS-teknologi og bruk av dette i ein biologisk produksjon.

Ein av strategiane for å sikre fagpersoner og rett kompetanse har derfor vore å rekruttere lærlingar – gjerne frå nærmiljøet.

I år har dei hatt seks lærlingar; tre TAF- elevar/lærlingar og to lærlingar med opplæring i bedrift. I tillegg til desse er Sander Ådland starta som TAF-lærling i høst, Jør- gen Øyefl aten er lærling med opplæring i bedrift og Eivind Strømmen. Me møtte Iselin Ugletveit, Solveig Femmsteinevik og Amalie Matland. Førstnemnde var lærling fram til i sommar då ho tok fagbrev, og har no fast stilling i selskapet.

Variert og spennande

Iselin fullførte vg2 i akvakultur på Fusa vidaregåande skule våren 2018. Det var litt tilfeldig at ho valgte læreplass hos Hardingsmolt. Mange av medelevane starta på matfiskanlegg, men sidan ho budde nær anlegget i Tørvikbygd, valgte ho Hardingsmolt som læreplass.

For Iselin var dette eit godt valg som ho ikkje har angra på. Sjølv om ho hadde hatt nokre veker praksis på settefiskanlegg då ho gjekk på vg2 akvakultur, hadde ho lite kjennskap til kva arbeidet eigentleg gjekk ut på. Ho opplever produksjonen av setjefisk som variert og spennande. Sjølv om mange av arbeidsoppgåvene krev systematikk og gode arbeidsrutiner vert dei ikkje opplevd som rutinemessige. Ein må alltid ta stilling til nye resultat og observasjonar, og ho kan ikkje kopiere løysingar frå ein dag til den neste.

Arbeidet krev både engasjement og interesse for å gjera dei rette valga. Ein må heile tida vera «på» og i forkant. Samstundes opplever Iselin tryggleik i arbeidet gjennom god opplæring, gode arbeidsbeskrivelse og tett dialog med kollega og andre fagpersoner. Å følgje fisken frå klekkeri til levering av smolt gjev god innsikt både i biologi og teknoløogi. Med så mykje resirkulering av vatn som Hardingsmolt har, er kontroll og vurdering av vasskvalitet ein sentral del av arbeidsdagen.

Tillit og ansvar

Solveig og Amalie er TAF-elevar og kombinerer utdanning på Fusa vidaregåande skule med å vera lærling i Hardingsmolt. Det er ein krevande kombinasjon, men svært motiverande å sjå samanhengen mellom teori og praksis. Dei har stor nytte av erfaringa frå arbeidsplassen når dei har teori på skulen som til dømes i kjemi. Solveig er inne i fjerde og og siste året av utdanninga, og skal ta fagprøve og ha fl eire eksamenar vå- ren 2021. Amalie går 2. året på TAF-marin.

Etter kvart som dei har fått kjennskap til bedrifta får dei både tillit og ansvar og inngår i vaktordninga. Dei føler at det kan vera krevande å ha ansvar for så store verdier, men med god opplæring og gode rutinebeskrivelser føler dei seg trygge. Dei veit og at dei som lærlingar aldri set med ansvaret åleine. Samstundes er det motiverande å sjå at ein behersker dei oppgåvene som ein får tildelt.

Nøyaktighet og systematikk

Alle tre peikar på at resirkulering av vatn i  heile produksjonen på alle avdelingane krev gode rutiner og kontrollsystem. Observasjoner av vatn og fisk, prøvetaking og systematisk analyse av vasskvalitet er ein viktig del av arbeidet. Iselin, Solveig og Amalie har etter kvart fått god innsikt i å vurdera vasskvaliteten gjennom å observere fisken sin oppførsel og tolke analyseresultata frå prøvane som dei analyserer. Det er store krav til nøyaktighet og systematisk arbeid. Små feil kan få svært store konsekvenser. Sjølv om det er tre jenter som vert uttaler seg her, er det viktig å understreka at dette ikkje er arbeid som er knytta til kjønn men heller personlege eigenskapar.

Kompetanse på RAS

Som lærling i eit selskap med RAS-teknologi får dei ein grundig innføring i korleis slike system fungerer. Sjølv om det er ulik oppbygging av anlegg som baserer produksjonen på resirkulering av vatn, vil det vera mange fellestrekk og ein kompetanse som mange selskap vil ha trong for i åra som kjem. Hardingsmolt ønskjer sjølvsagt å behalda den kompetansen dei byggjer opp gjennom rekuttering av lærlingar. Men det er eit stort potensiale for nye lærlingar på setjefiskanlegg og landbasert produksjon.

Godt arbeidsmiljø

I samtalen med Iselin, Solveig og Amalie får me eit klart inntrykk av trivsel. Det viser at lærlingane føler seg inkludert og likeverdige. Eit inkluderande arbeidsmiljø er viktig for lærlingar og rekruttering generelt, og alt tyder på at Hardingsmolt er eit godt eksempel på det. Me treff og dagleg leiar Jakob Drivenes og kvalitetskoordinator Katrine Bergthun som begge stadfester lærlingane sin viktige rolle i selskapet si satsing på å byggja kompetanse. Dette viser at det me har høyrt under besøket er godt forankra i verksemda.